Optimisten!

Status for oppussingen er som følger: Alt innvendig er ferdig isolert, taket er ferdig plastet. Nå er det mange deilige varmegrader i 2 etg., noe som virkelig merkes nede. Nå skal gulvet gjøres klart for parkett, så det skal legges sponplater over det hele. Så skal veggene plastes (mulig dette skal gjøres før gulvet, what do I know), og så skal rommene deles inn med vegger og sånn, og så skal det panel på i taket og veggene (aner ikke i hvilken rekkefølge) - og til slutt skal parketten legges. Tror jeg.

Det eneste jeg egentlig bryr meg om, er at det lett kan gå FORT framover nå!

 Jeg er superstolt over mannen min som er så FLINK til å bygge hus, og at han faktisk gidder å bygge hus til en masehøne som meg. Det finnes mange menn der ute som hadde blitt mere frista av godstolen enn det tonnet med arbeid som har hengt over oss i noen år nå, men ikke min mann - han har en ståpåvilje som ikke ligner grisen!

Dette kommer til å bli kontorhjørnet vårt. Her skal vi ha et hjørnebord med masse deilig plass til PC, printer, harddisker, fotoutstyr, brente og ubrente discer, høyttalere så man kan spille musikk til arbeidet, penner og papir og lapper og stæsj flott sortert i skuffer og oppbevaringsbokser (Hei Ikea!). Og på veggen over bordet skal det henge et SVÆRT bilde av New York (som jeg planlegger å ha tatt selv), og resten av veggene skal være dekket av hyller til de tusen DVDfilmene vi har. Jeg lover at det skal være et totalt kaos i hjørnet vårt, men et ekstremt velorganisert kaos.

Og se hvilken flott utsikt vi har fra kontorvinduet vårt a gitt! Her tusler det titt og stadig både elg og ulv og bjørn (neida. joda.), og om noen år går det sikkert en hel flokk med flotte hester der også.

(Ps. dette var en svært optimistisk tekst, jeg øver meg nemlig på å være litt mer optimistisk. Funker bra så langt.)