New York so far.

Til tross for alt det forferdelige som har skjedd i Norge de siste dagene, forsøker vi å kose oss her i New York. Vi følger med på nyhetene og diverse sosiale medier, og får med oss grusomme historier og provoserende uttalelser fra en massemorder som har misforstått verden så totalt at det er vanskelig å forstå. Umulig å forstå. På mange måter skulle jeg ønske vi var hjemme, slik at vi kan vise vår støtte og ta del i  markeringene som er rundt omkring i landet. Det føles til tider meningsløst å vandre rundt i en travel by og forsøke å være munter, når hodet er fullt av bilder fra det man har lest i avisene. Vi blir hele tiden minnet på det, ved synet av en politimann, en actionfilm eller når det ekle trynet til he-who-must-not-be-named dukker opp i avisa til sidemannen på metroen.

Men til tross for alt har vi hatt noen fine dager i New York. Det er dog hetebølge her, noe som passer dårlig for ei jente som får panikk så fort kroppstemperaturen stiger en halv grad, men man skal vel ikke klage etter den sommeren vi har hatt i Norge. Vi har opplevd masse allerede, og vi kan vel trygt slå fast at tre uker i Eplet er *kremt* mer enn nok. Derfor er det ikke utenkelig at vi tar en utflukt til The Hamptons eller noget slikt.

New York er akkurat slik jeg forestilte meg, men ikke slik jeg drømte om. Det jeg mener, er at New York er en akkurat like pulserende, fascinerende, bråkete, kaotisk og illeluktende by som jeg realistisk sett har forestilt meg, men ikke så glamorøs og full av duse farger, glade og vakre mennesker i Jimmy Choo og Chanel, og tomme gater som jeg drømte om. Det er heller ikke slik at man med gyngende gange kan flagre fra butikk til butikk uten at lommeboka blir tom - for det første blir den fort tom, og for det andre ligger butikkene av interesse langt fra hverandre og krever mye gåing. Hvilket resulterer i ett stk gjennomsvett meg. Når du dog først har kommet til en spennende butikk (les: Urban Outfitters!!!) blir man så overveldet av hvor mye fint som finnes og hvor mye man har lyst på, at man nesten blir motløs.
Jeg er med andre ord bare betatt, ikke forelsket, men så er det heller ikke slik at alle forelskelser starter ved første blikk.

Vi leide båt og tok en rotur - midt i Manhattan.

Central Park er fantastisk.

Times Square er en kaotisk, men fascinerende plass.

Det anbefales å se byen til fots. Det har vi gjort,

her spiser vi lunsj i en trapp i Chelsea.

Vi dro på båttur rundt Manhattan, noe som tok

3 timer. Da fikk vi se stort sett alt - inkludert denne dama.

Det som er fantastisk med New York, er at byen er så levende. Det er en helt annen følelse enn å gå i feks. London. Og omgivelsene skifter fra kvartal til kvartal - du kan hoppe på metroen i kaotiske Times Square, hvor skyskraperne truer og fortauene er smale - og gå av i stille Chelsea, hvor alle bygningene er lave og du har hele fortauet for deg selv. Eller ta av fra 5th avenue, og plutselig befinne deg i et strøk du ikke hadde likt å gått i alene. Menneskene er hjelpsomme og smiler adskillig mer enn vi gjør i Norge (men mindre enn i sørstatene), noen kommer tilogmed og tilbyr sin hjelp selv om du ikke har bedt om det.

Så forelsket eller ikke; vi koser oss på det som sannsynligvis blir vår siste voksen-ferie på en stund. Om et par dager skal vi for eksempel på Phantom of the Opera, vi skal spise middag på The View (en restaurant i toppen av en skyskraper som snurrer 360 grader rundt) og vi skal klatre til toppen av Empire State Building.

Livet er godt!