Sko!

Så var det kveld igjen, jeg sitter her med mine såkalte "voksesmerter" i bena - jeg har måtta innse for (ikke så veldig) lenge siden at det nok ikke er vokse-smerter, bare vanlige smerter som sikkert kommer av for mye gåing eller en eller annen dødelig, mystisk sykdom.

Apropos gåing, jeg er jo tilbake på jobb. Der går jeg veldig masse, opp og ned trappa og fram og tilbake i barneavdelinga mi. Plukker fram bøker til folk og fe, samt til meg selv. I løpet av åtte måneder har det rukket å komme ut durabelig mye bøker - jeg har ikke sjans til å oppdatere meg på alt. Det gjør meg litt stressa, for min stolthet er at jeg kjenner nesten alle bøkene i hyllene. Ish. Elsker å finne fram til de rette bøkene når sjenerte, uinteresserte tiåringer kommer med sine ivrige mødre for å finne bøker. Når man ser et hint av iver i den nevnte tiåring når man finner en bok som "åh! den har jeg hørt om!" - ja da føles det jo slettes ikke så verst. Mission accomplished liksom. Check.

Apropos bein. Jeg bestilte meg hjem sko for fire tusen kroner. Jeg sier det bare rett ut - galskap. Jeg har jo ikke fire tusen kroner. Men til mitt forsvar har jeg ikke tenkt til å beholde alle - det er nemlig fri fakt og retur, da er det jo bare å bestille seg hjem så mange sko man vil tenker jeg. Så da ble det fire par. Jeg skal nemlig ha nye høstsko. To av parene kom i dag. Og de var så fine. Begge to. Og så gode. Det verste er at de to fineste parene ikke har kommet enda. Hvordan skal jeg velge! Jeg er redd jeg kan ha gjort noe dumt. Galskap.


Håper alle har en god kveld - nå er det så seint at gamle damer skulle vært i seng for lengst. God natt!

Kommentarer

Legg inn en kommentar

Hei! Så hyggelig at du vil kommentere! Bruk 'Anonym' dersom du ikke har konto, men signer gjerne med navnet ditt ;)

Populære innlegg fra denne bloggen

Hvem smittet hvem med hva? Et klassisk korona-mysterium.

Vinterferien nærmet seg og jeg øynet en mulighet til å komme ut av den ensformige hjemmetilværelsen vi har vært fanget i det siste året, om enn bare for noen stakkars dager. Helsministeren og Statsministeren hadde vært ute i media og betrygget hytte-hungrige Oslo-boere om at det var helt greit, og faktisk ganske nødvendig, med en liten getaway til hytten. "Det må da gjelde sånne som meg og," tenkte jeg "selv om jeg skal sørover og ikke på hytta, men besøke foreldre jeg ikke har sett på flere måneder?". Tvilen var der, for jeg er ofte usikker på om ministrene tenker på andre enn Oslo-boerne. Men jeg slo tvilen fra meg og bestemte meg for å dra. Det var da kroppen min begynte showet. Et sårt svelg på morgenen, så senere litt sårt igjen ved lunsj. Deretter ingen sårhet før litt utpå neste dag. Men sårt svelg var likevel nok til å sette meg ut av balanse, så med ministrenes innstendige bønn om testing ved hvert minste symptom friskt i minnet, så bestilte jeg tid for å t...
Les mer

Hesteterapi!

Bilde
Norsk Grand Prix på TV, og Pink med "Sober" på PC'n. Så var det Valentines Day! En dag jeg har bestemt meg for å boikotte, og ikke ha noe med å gjøre! Derfor gjør det meg ingenting at mannen er vakt i leiren, og jeg derfor er alene hele helgen... I dag har jeg benyttet "ensomheten" til å få vaska stua og badet - noe som trengtes! Kjøkkenet skal jeg ta i morra. Der er det nå så kaos at jeg ikke orket å begynne på det også i dag. Siden vi har pussa opp gangen, brukes kjøkkenet til sko og sånne ting. Så derfor har det samla seg opp litt dritt, for å si det sånn! Hestene har faktisk fått fri i dag. Hadde egentlig tenkt å ut med en av de, fordi sola skinte og gradestokken var human. Men hestene løp og sleit seg ut helt på egenhånd ute i innhegninga, så da lot jeg latskapen få overtaket. Dette er fra tidligere i vinter. Nå er det tre ganger så mye snø.. Stjarni har nå begynt å få spesialbehandling. Som jeg har nevnt før, kanskje - jeg husker ikke, så har han begynt å...
Les mer

Snillisme

Bilde
Jeg tror vi ofte legger alt for mye bånd på oss i vår streben etter å bli likt av alt og alle. Eller så er det bare jeg som gjør det. Det er ikke sikkert du er enig med meg engang. Men graviditeten denne gangen har ført meg inn i et par situasjoner hvor jeg har vært i fysisk ustand til å legge bånd på meg selv, og jeg må innrømme at det har føltes utrolig befriende. Jeg er lært opp til å være høflig og serviceminded ved enhver situasjon, snu det andre kinnet til og "forstå" meg i hjel på det andre menneskets mulige bakgrunn for å oppføre seg som en dritt. I tillegg er jeg lært opp til å til enhver tid vise min beste side, svelge kameler og holde mitt potensielt dårlige humør innestengt til jeg kommer hjem og helst er alene. Aggresjon og irritasjon, ekstrem trøtthet og kort lunte er egenskaper du ikke skal ha, verken på jobb eller privat. Dæven så godt det er derfor å være så til de grader urimelig avogtil. Som da jeg brølte til en Coop-ansatt fordi de hadde "gjemt...
Les mer