Booring.
Jeg har nettopp lest ferdig Kafkas "Prosessen". Jeg las den fordi min far heva begge øyenbryna sine og lot de være der oppe bemerkelsesverdig lenge da jeg sa jeg ikke hadde gjort det. Jeg visste ikke at det var noe man måtte, men jeg tenkte jeg kunne gjøre det likevel - om enn bare for å få senka de øyenbryna igjen.
Jeg las boka sånn passe nøye, jeg må innrømme at jeg har lagt meg til en (u)vane gjennom jobben å skumme bøker, men jeg kan gjengi handlingen for de som måtte ønske:
Den handler om en mann, K., som en dag uten forvarsel får lovens lange arm på besøk. De arresterer han for noe vi aldri får vite hva er, og denne K. befinner seg plutselig i den kompliserte prosessen det er å være mistenkt og forsøke å hevde sin usyld. K. aner selv ikke hva han har gjort, og godtar det irriterende fort. Boka handler om byråkrati og tungrodde systemer og om hvor liten man er når man står opp imot loven. Da den ble skrivd var den veldig moderne og gjorde inntrykk. I dag gjør den ikke det, det er liksom "old news" at verden er urettferdig. Samtidig er den alltid aktuell. Men kjedelig. Jeg las den kun ferdig fordi jeg hadde et håp om en skikkelig tankevekker på slutten, en vri. Men gamle bøker har ikke vrier, de bare er. Akkurat som gamle filmer - de er drit kjedelige. Ti minutters monologer uten klipp. Flaks for de så lever de videre i form av å være "klassikere", og dør dermed ikke.
Neste på lista er Dostojevskijs "Forbrytelse og straff", da. Er den like kjedelig?
Jeg las boka sånn passe nøye, jeg må innrømme at jeg har lagt meg til en (u)vane gjennom jobben å skumme bøker, men jeg kan gjengi handlingen for de som måtte ønske:
Den handler om en mann, K., som en dag uten forvarsel får lovens lange arm på besøk. De arresterer han for noe vi aldri får vite hva er, og denne K. befinner seg plutselig i den kompliserte prosessen det er å være mistenkt og forsøke å hevde sin usyld. K. aner selv ikke hva han har gjort, og godtar det irriterende fort. Boka handler om byråkrati og tungrodde systemer og om hvor liten man er når man står opp imot loven. Da den ble skrivd var den veldig moderne og gjorde inntrykk. I dag gjør den ikke det, det er liksom "old news" at verden er urettferdig. Samtidig er den alltid aktuell. Men kjedelig. Jeg las den kun ferdig fordi jeg hadde et håp om en skikkelig tankevekker på slutten, en vri. Men gamle bøker har ikke vrier, de bare er. Akkurat som gamle filmer - de er drit kjedelige. Ti minutters monologer uten klipp. Flaks for de så lever de videre i form av å være "klassikere", og dør dermed ikke.
Neste på lista er Dostojevskijs "Forbrytelse og straff", da. Er den like kjedelig?
Kommentarer
Legg inn en kommentar
Hei! Så hyggelig at du vil kommentere! Bruk 'Anonym' dersom du ikke har konto, men signer gjerne med navnet ditt ;)