Søvn.

I dag har jeg sovet så mye at jeg ikke egentlig er trøtt nå som jeg burde være trøtt. Jeg har noen dager innimellom hvor jeg på en måte er låst inni meg selv, og de dagene har jeg funnet ut er best å sove seg gjennom. Så har jeg en mann som vekker meg når det er middag og ellers lar meg være i fred. Å lytte til kroppen sin er noe av det vanskeligste jeg vet, og det oppfattes så fort som en egoistisk ting å gjøre. Men jeg har blitt flinkere, og gidder ikke å mase og krangle med kroppen min de dagene jeg ikke funker til annet enn å være statist i vårt liv. Så får mann og barn være hovedpersonene de dagene - til jeg er tilbake. Hø hø.

Det var forøvrig strålende sol i dag, jeg så det gjennom gardinene jeg ikke klarte å trekke godt nok for. Etter at det hadde regna en stund, vel og merke. Plenen skulle vært klippa, den vokser jo gudbedremeg så fort fortsatt. Hva er poenget, liksom, vi er jo litt over den der plante/blomster/hage-perioden nå? Så bare dø du kjære plen, det er så umotivernede å klippe den sånn her på høsten. Burde visst dilla litt med blomstene mine og, ser at det er noen av de som tar litt overhånd i bedene, og jeg bør nok dele de opp litt. Men jeg har jo aldri gjort sånt, så jeg nøler liksom litt. Men er det fint vær i morra så skal jeg nok ut med spaden og saksa tror jeg. Er vel ikke så mye man kan gjøre galt.

Men nå kjenner jeg en umiskjennelig følelse snike seg på - er det Jon Blund som har vært her og kasta sovesølv i ansiktet på meg - trøtt ble jeg hvertfall. Så nå sier jeg god natt til alle dere der ute.

Natta!