Samme gamle visa.
Jeg gleda meg så til Skavlan i kveld, kjente jeg var skikkelig klar for norskish underholdning og bare "nå begynner det!" da klokka var fem på halv. Og så er det bare gjester jeg ikke aner hvem er, en mann og hans sønn som snakker om å være og ikke være homo samt en eller annen Spray Spetalen som jeg visstnok burde vite hvem er. Så jeg ble sittende med iPaden istedet, og så "måtte" jeg opp å se til lillebabis (som sov søtt klemt opp i et hjørne av sin 100x60 cm seng) og så endte jeg opp på her. På Macen. Eller, iMacen for å være helt nøyaktig ;) Gah, nok en totally uinteressant kveld. Kan jeg ikke bare gå og legge meg? Det er en hel hær av blacksmiths som hamrer inni hodet mitt, og det henger en elefant i hvert øyelokk. Går det an å tegne et klarere bilde av hvor trøtt og sliten jeg er?
Kanskje jeg burde døpe om bloggen til trøttehue da jeg innser jeg snakker om den forbanna søvnen stort sett all the time. Jeg er så misunnelig på alle menn, hvertfall min mann, som kan sovne uansett hva. Han kan si "Jeg er ikke trøtt, jeg", og fem minutter senere snorker han så det høres i hele skogen. Mens jeg kan være så drit trøtt at jeg nesten ikke klarer å tenke klart, men blir likevel liggende våken hele natta. Skjer med det, liksom. Det verste av alt - det absolutt verste, det utenkelige, det grusomme, det hjerteskjærende - er at søvn ikke hjelper. Jeg er fortsatt trøtt. Skjer med DET, liksom.
Men sånn ellers da, dere. Jeg har lest noen nye blogger i det siste. Overraskende nok slike mamma-blogger. Men ikke de tradisjonelle "jeg elsker barna mine og baker cupcakes til matpakka", men de ærlige bloggene om bæsj og hyl og skrikerunger i baksetet. Gud som jeg elsker ærlige folk. Jeg drømmer om å bli sånn ærlig selv en dag. Men det tørr jeg ikke, jeg er altfor redd for alle de dømmende menneskene. Men psst jeg er helt enig med de ærlige bloggene! For dere som vil lese noen av dem, anbefales Lady Dahmer, Meekatt og Litloo.
Sove så godt da dere!
Kanskje jeg burde døpe om bloggen til trøttehue da jeg innser jeg snakker om den forbanna søvnen stort sett all the time. Jeg er så misunnelig på alle menn, hvertfall min mann, som kan sovne uansett hva. Han kan si "Jeg er ikke trøtt, jeg", og fem minutter senere snorker han så det høres i hele skogen. Mens jeg kan være så drit trøtt at jeg nesten ikke klarer å tenke klart, men blir likevel liggende våken hele natta. Skjer med det, liksom. Det verste av alt - det absolutt verste, det utenkelige, det grusomme, det hjerteskjærende - er at søvn ikke hjelper. Jeg er fortsatt trøtt. Skjer med DET, liksom.
Men sånn ellers da, dere. Jeg har lest noen nye blogger i det siste. Overraskende nok slike mamma-blogger. Men ikke de tradisjonelle "jeg elsker barna mine og baker cupcakes til matpakka", men de ærlige bloggene om bæsj og hyl og skrikerunger i baksetet. Gud som jeg elsker ærlige folk. Jeg drømmer om å bli sånn ærlig selv en dag. Men det tørr jeg ikke, jeg er altfor redd for alle de dømmende menneskene. Men psst jeg er helt enig med de ærlige bloggene! For dere som vil lese noen av dem, anbefales Lady Dahmer, Meekatt og Litloo.
Sove så godt da dere!


Åh så kul att du bloggar igen, har verkligen saknat att läsa dina inlägg, jag hör liksom din röst i mitt huvud när jag läser dem! Och det är kooosligt det :) Nä huvva första avsnitten av Skavlan har inte hållit måttet, helt enig! Tack för bloggandet, kanske jag börjar igen snart också :) /Magdalena
SvarSlettHåper du og begynner å blogge igjen, savner "stemmen" din også :=)
SvarSlett