Flaks..

I går var jeg to meter unna å bli flat som ei pannekake, da en løk i BMW trodde det var greit med en forbikjøring i et kryss med avkjøringsfil. Foten min var klar på pedalen, og jeg kasta bare et random blikk til venstre da jeg praktisk talt kjente svosjet i det han passerte meg. Jeg ble bare sittende i bilen og gape, og vissheten om at jeg ville bli truffet av en bil i 90 km/t hvis jeg ikke hadde kasta det ekstra blikket var utrolig ubehagelig. En ting er det at jeg ville vært død. Sannsynligvis ganske most. En annen ting er at babisen min ville vært uten en mor. Akkurat det poenget gjør at jeg angrer på jeg ikke la meg på hjul etter jævelen.


Kommentarer

Legg inn en kommentar

Hei! Så hyggelig at du vil kommentere! Bruk 'Anonym' dersom du ikke har konto, men signer gjerne med navnet ditt ;)

Populære innlegg fra denne bloggen

Hvem smittet hvem med hva? Et klassisk korona-mysterium.

Hesteterapi!

Snillisme