Negativitet er positivt!

Negativitet er en underlig ting. Det stresser folk. Noen blir sure, irriterte og får et behov for å påpeke alt du burde være glad for. Mens andre får et stort behov for å "fikse" alt som eventuelt skulle være negativt i ens liv. Det finnes dog ikke noe mer irriterende for en negativt innstilt person enn en positiv en. Det finnes heller ikke noe mer irriterende enn folk som skal peke på alt det fine i livet. Det er ikke slik at en negativ person lever et negativt liv. Det er ikke slik at en våkner om morgenen og tenker at denne dagen skal bli dritt. Ofte er en negativ person ganske positiv om morgenen. Og en negativ person søker ofte positivitet på de underligste steder, og opplever kanskje derfor mer positivitet enn en positiv person. Kontrastene mellom det gode og det dårlige er større. (Og skuffelsene små.)

Min dag har vært en eneste stor negativ affære. Det har regna. Jeg har kjeda meg. Myggen har spist meg opp. Ikea har nesten ingen morsomme sovesofaer.
Allikevel følte jeg stor glede over tre ting i dag.
1) Jeg måtte rygge og kjøre rundt en frosk.
2) Jeg kjørte lenge bak en orrhane (eller tiur, har aldri lært meg forskjellen. Kan ha vært en skogsdue også) som ikke syntes å ville fjerne seg fra veien, og jeg fikk derfor muligheten til å humre litt over dens morsomme gange.
3) Jeg kjøpte en iskaffe fra Starbucks som ikke smakte høgg.

Jeg er rimelig sikker på at en positiv person bare ville føjd disse hendelsene inn i rekken av fantastiske opplevelser i løpet av en dag. Men for meg, var det de eneste, og dermed svært positive.

Så til tross for en crappy, regnfull, klam dag i det som liksom kalles "sommer-Norge" - med tordenskyer og myggskyer og våte hunder, samt et tomt kjøleskap og seriøst ingenting på TV. Til alle positive sjeler som blir stressa over min negative:

I'm fine! :)

Kommentarer

  1. Magdalena8. juli 2011 kl. 04:39

    Åååh, har ni starbucks i elverum eller? Hade vi haft starbucks i Årrenjarka hade jag varit sååå glad varje dag, hehe ;)

    SvarSlett
  2. Om bloggeren8. juli 2011 kl. 05:02

    Nei Starbucks er ikke i Norge engang. Men butikkene har fått inn noen iskaffe-typer så vidt jeg har sett :)

    SvarSlett

Legg inn en kommentar

Hei! Så hyggelig at du vil kommentere! Bruk 'Anonym' dersom du ikke har konto, men signer gjerne med navnet ditt ;)

Populære innlegg fra denne bloggen

Hvem smittet hvem med hva? Et klassisk korona-mysterium.

Vinterferien nærmet seg og jeg øynet en mulighet til å komme ut av den ensformige hjemmetilværelsen vi har vært fanget i det siste året, om enn bare for noen stakkars dager. Helsministeren og Statsministeren hadde vært ute i media og betrygget hytte-hungrige Oslo-boere om at det var helt greit, og faktisk ganske nødvendig, med en liten getaway til hytten. "Det må da gjelde sånne som meg og," tenkte jeg "selv om jeg skal sørover og ikke på hytta, men besøke foreldre jeg ikke har sett på flere måneder?". Tvilen var der, for jeg er ofte usikker på om ministrene tenker på andre enn Oslo-boerne. Men jeg slo tvilen fra meg og bestemte meg for å dra. Det var da kroppen min begynte showet. Et sårt svelg på morgenen, så senere litt sårt igjen ved lunsj. Deretter ingen sårhet før litt utpå neste dag. Men sårt svelg var likevel nok til å sette meg ut av balanse, så med ministrenes innstendige bønn om testing ved hvert minste symptom friskt i minnet, så bestilte jeg tid for å t...
Les mer

Snillisme

Bilde
Jeg tror vi ofte legger alt for mye bånd på oss i vår streben etter å bli likt av alt og alle. Eller så er det bare jeg som gjør det. Det er ikke sikkert du er enig med meg engang. Men graviditeten denne gangen har ført meg inn i et par situasjoner hvor jeg har vært i fysisk ustand til å legge bånd på meg selv, og jeg må innrømme at det har føltes utrolig befriende. Jeg er lært opp til å være høflig og serviceminded ved enhver situasjon, snu det andre kinnet til og "forstå" meg i hjel på det andre menneskets mulige bakgrunn for å oppføre seg som en dritt. I tillegg er jeg lært opp til å til enhver tid vise min beste side, svelge kameler og holde mitt potensielt dårlige humør innestengt til jeg kommer hjem og helst er alene. Aggresjon og irritasjon, ekstrem trøtthet og kort lunte er egenskaper du ikke skal ha, verken på jobb eller privat. Dæven så godt det er derfor å være så til de grader urimelig avogtil. Som da jeg brølte til en Coop-ansatt fordi de hadde "gjemt...
Les mer

Livstegn.

Bilde
Dette er jo tidenes dødeste blogg. Jeg har barn i magen og går bare hjemme og lager det ferdig. Akkurat nå er hun akkurat så stor at hun ikke klarer å slå hjul der inne lenger. Hun har kontroll på armer og ben, hører oss så vidt og kan skimte lys helt inn dit. Hun hikker, tisser og bajser muligens litt. Og så kan hun drømme. Det er uvisst om hva, ettersom hun jo umulig kan oppleve stort som trengs bearbeiding. Hun har fått et navn, men det har ikke mannen forstått helt enda. Han tror jeg fortsatt er åpen for forslag, men det er jeg ikke. Jeg vil påstå det bare er rettferdig. Jeg har foreslått et to-sifra antall navn, mens han har kommet med ett. På syv måneder. Jeg har altså jobba adskillig hardere enn han med å navngi vår ufødte, og fortjener dermed å vinne konkurransen. Jeg brukte dessuten flere dager på å vurdere hans ene, mens han han viet mine to-sifra maks ett sekund på hver. Så, crash and burn, navnet er mitt. I tillegg til å lage ferdig barnet så organiserer jeg og knyter ...
Les mer