Lazytown!

Jeg vet ikke åssen det er med deg, men mitt liv er sammensatt. Den ene dagen er det full rulle fra jeg står opp av senga, jeg har rydda og vaska huset før jeg engang har kommet ut av nattøyet. Jeg føler meg som super-mom og super-wife, super-girl og super-woman og jeg understreker det hele ved å lage meg super-frokost bestående av super-sunn mat.

Andre dager velter jeg ut av senga klokka tolv og føler jeg har sovet under en lastebil med ansiktet trykt  ned i asfalten, drit sulten på randen av kvalme - og dagen er så full av burde-burde at det ender med at jeg tråkker over alle haugene av rot og klær og leker på min vei mot kjøleskapet og matskapet før jeg tråkker over det samme på vei tilbake mot sofaen med min Red bull og min halvspiste kjipspose.

Å ja, og i dag er en sånn dag.

For snart en uke siden hadde jeg en super-dag. Og jeg fant ut at klesskapet mitt skulle til pers, da nitti prosent av dets innhold aldri ser dagens lys, og hvertfall aldri havner på min kropp. I en ekstatisk halvtimes tid stod jeg med hodet inni skapet mens det ene plagget etter det andre fløy gjennom lufta og havna i en haug på gulvet som vokste seg større og større. På min manns side av senga.
Den haugen ligger der enda. Bare på min side, da den blokkerte min manns mulighet for å komme seg til sengs - noe han ikke lot gå ubemerket hen.

Det er altså noen dager siden jeg hadde en super-dag, så jeg hadde planlagt å ha den i dag. Men den gang ei. Nå er klokka snart tre, og jeg har fortsatt på meg nattøyet. Ingen vits å skifte, det er jo ikke så lenge til jeg skal legge meg igjen.