Brei og bleik.

Jeg har, som jeg tror jeg har nevnt, en muskelbunt av en personlig trener som pusher meg gjennom sånn cirka to treningsøkter i uka. Det er dritgøy, jeg blir alltid supergira etterpå. Problemet er dog nettopp 'etterpå', for jeg klarer ikke å fortsette jobben når jeg kommer hjem. Du vet, "kostholdet er halve jobben". Så hvis du lurer på hvor mange kilo jeg har gått ned siden jeg begynte, så er svaret +1. Jeg kan alltids late som om den kiloen er muskler, men jeg trodde ikke muskler skulle være så slappe og deigete..

I går, da jeg hadde vært og skifta til mitt nye semi-fancy treningstøy (hullete bukse, neongul sportsbh og svart, for stor tskjorte) og gikk opp i treningsrommet, så var det fullt av folk. Vanligvis er det alltids noen som løper eller sykler eller løfter vekter, og de er vanligvis et ganske representativt utvalg av den normale befolkning. Men i går var det fem sett med to meter lange, slanke og solariumsbrune ben som løp på mølla, alle med siste treningsmote, musikk på ørene og hoppende hestehale. Da jeg så rundt meg, innså jeg at alle apparatene var okkupert av den slags. På styrketreningsavdelingen var det motstykket til disse - muskelgutter som målte biceps og brunfarge forran speilet. Jeg har aldri følt meg så lav, brei og bleik som da.

Nå er det kveld og jeg tenkte jeg skulle stemple ut. Energien min er muligens i ferd med å komme tilbake, men jeg må ikke bruke den opp så det er nok på tide å si takk for i dag.