Den som hadde hatt røytefri hund..


I dag er det den store vaske-dagen. Jeg hadde håpet på sol slik at jeg kunne henge klær til tørk ute og sånn, men det regner innimellom solstrålene så det gidder jeg ikke ta sjansen på. Regnvær er dog også et fint vær å vaske hus i, så mens hunden ligger ute og blir bløt spiller jeg Robyn og vasker kjøkken og bad til den store gullmeldalje.



Etterpå kommer turen til gangen og stua, og jeg sukker allerede ved tanken. I morra omtrent på denne tiden vil begge deler nemlig se like fæle ut som nå. Buffy er søt og alt det der, men dersom noen hadde SAGT til meg hvor mye en Leonberger faktisk røyter (dvs. de måtte sagt det mens de slo meg i hodet med noe hardt, for folk forsøkte faktisk å si det til meg) så hadde jeg nok seriøst vurdert å kjøpe puddel* i stedet for. Hundehårene er overalt, og når man tror gulvet er rent og fritt for hår så er det bare å løfte blikket til veggene - der er det også hår. Når DE er frie for hår er det bare å se nedover på seg selv. For mens hårene har virvlet i luften, har de endt opp på klærne.

(Neiida vi ville da ikke hatt noen annen hund enn Buffy?!)

Det er vel bare å skru opp lyden på Spotifyen, rulle opp ermene og glemme at jeg må gjenta suksessen om en dag eller to. Leve i nuet, rett og slett (hø hø).


*røytefri.

Kommentarer

  1. Magdalena5. mai 2011 kl. 07:01

    Ja. Gud bevare mig, men ibland håller jag fullständigt på att tappa besinningen såhär i röytetider. Med tre huskys inomhus och två islandshästar (som tack och lov bor utomhus :P) är det hår precis överöveröverallt. Dammsuger varje dag, ibland två gånger. Huset ser ut som ett helvete mellan varven. Jag är så trött på det!!! Har sagt åt TH att nu får alla hundar flytta ut, jag skulle inte sakna dem för fem öre!

    SvarSlett
  2. Mona Charlotte5. mai 2011 kl. 07:12

    Åå det høres ut som du prater om vårt hus. Jeg har ingen leonberger, men jeg skal love deg at blandingen Border Collie/Irsk Setter får støvsugeren til å gå varm. Jeg børster voffs tre ganger om dagen. Vi snakker en handlepose med hår her altså, og enda så minker det ikke! Jeg kunne ha strikka meg ny garderobe ;)
    Føler med deg!

    SvarSlett
  3. Om bloggeren5. mai 2011 kl. 07:20

    Ååh nesten litt godt å høre at det ikke bare er meg, jeg får panikk ved tanken på å få "uanmeldt" besøk feks. fordi da er det STOR sjanse for at det ser ut som et hårete hælvete her. Nå ligger Buffy ute stort sett hele dagen (når vi er hjemme), men vil jo at ho skal få være sammen med oss litt avogtil og - dessuten synes hu alltid det er greit å vente med å riste seg til ho har kommet inn. :s

    SvarSlett

Legg inn en kommentar

Hei! Så hyggelig at du vil kommentere! Bruk 'Anonym' dersom du ikke har konto, men signer gjerne med navnet ditt ;)

Populære innlegg fra denne bloggen

Hvem smittet hvem med hva? Et klassisk korona-mysterium.

Vinterferien nærmet seg og jeg øynet en mulighet til å komme ut av den ensformige hjemmetilværelsen vi har vært fanget i det siste året, om enn bare for noen stakkars dager. Helsministeren og Statsministeren hadde vært ute i media og betrygget hytte-hungrige Oslo-boere om at det var helt greit, og faktisk ganske nødvendig, med en liten getaway til hytten. "Det må da gjelde sånne som meg og," tenkte jeg "selv om jeg skal sørover og ikke på hytta, men besøke foreldre jeg ikke har sett på flere måneder?". Tvilen var der, for jeg er ofte usikker på om ministrene tenker på andre enn Oslo-boerne. Men jeg slo tvilen fra meg og bestemte meg for å dra. Det var da kroppen min begynte showet. Et sårt svelg på morgenen, så senere litt sårt igjen ved lunsj. Deretter ingen sårhet før litt utpå neste dag. Men sårt svelg var likevel nok til å sette meg ut av balanse, så med ministrenes innstendige bønn om testing ved hvert minste symptom friskt i minnet, så bestilte jeg tid for å t...
Les mer

Snillisme

Bilde
Jeg tror vi ofte legger alt for mye bånd på oss i vår streben etter å bli likt av alt og alle. Eller så er det bare jeg som gjør det. Det er ikke sikkert du er enig med meg engang. Men graviditeten denne gangen har ført meg inn i et par situasjoner hvor jeg har vært i fysisk ustand til å legge bånd på meg selv, og jeg må innrømme at det har føltes utrolig befriende. Jeg er lært opp til å være høflig og serviceminded ved enhver situasjon, snu det andre kinnet til og "forstå" meg i hjel på det andre menneskets mulige bakgrunn for å oppføre seg som en dritt. I tillegg er jeg lært opp til å til enhver tid vise min beste side, svelge kameler og holde mitt potensielt dårlige humør innestengt til jeg kommer hjem og helst er alene. Aggresjon og irritasjon, ekstrem trøtthet og kort lunte er egenskaper du ikke skal ha, verken på jobb eller privat. Dæven så godt det er derfor å være så til de grader urimelig avogtil. Som da jeg brølte til en Coop-ansatt fordi de hadde "gjemt...
Les mer

Livstegn.

Bilde
Dette er jo tidenes dødeste blogg. Jeg har barn i magen og går bare hjemme og lager det ferdig. Akkurat nå er hun akkurat så stor at hun ikke klarer å slå hjul der inne lenger. Hun har kontroll på armer og ben, hører oss så vidt og kan skimte lys helt inn dit. Hun hikker, tisser og bajser muligens litt. Og så kan hun drømme. Det er uvisst om hva, ettersom hun jo umulig kan oppleve stort som trengs bearbeiding. Hun har fått et navn, men det har ikke mannen forstått helt enda. Han tror jeg fortsatt er åpen for forslag, men det er jeg ikke. Jeg vil påstå det bare er rettferdig. Jeg har foreslått et to-sifra antall navn, mens han har kommet med ett. På syv måneder. Jeg har altså jobba adskillig hardere enn han med å navngi vår ufødte, og fortjener dermed å vinne konkurransen. Jeg brukte dessuten flere dager på å vurdere hans ene, mens han han viet mine to-sifra maks ett sekund på hver. Så, crash and burn, navnet er mitt. I tillegg til å lage ferdig barnet så organiserer jeg og knyter ...
Les mer