Jeg kan se!

Det er utrolig kjipt å se så dårlig at man passerer kjentfolk på gata uten å legge merke til det. Eller når noen sier "åh, se, det løper en elefant over veien!" - og så ser man det ikke. Eller når mannen får latterkrampe av noe på TV'n og sier at jeg må se - innen jeg har fått på brillene er øyeblikket over. Og det er kjipt å stå midt i veien og nistirre på et punkt inni skogen, mysende og glanende, og være usikker på om det er en bjørn eller en maurtue.

Så nå har jeg fått meg linser! Fra nå av ser jeg bra i alle situasjoner, og det blir fantastisk!

Slik blir jeg seende ut fra nå av:

Kommentarer

  1. Anonym18. april 2011 kl. 14:07

    Kattegrønne???

    SvarSlett
  2. Om bloggeren20. april 2011 kl. 09:25

    Ja, var ikke det fint? ;)

    Neii, selvfølgelig ikke - de er helt blanke :D

    SvarSlett

Legg inn en kommentar

Hei! Så hyggelig at du vil kommentere! Bruk 'Anonym' dersom du ikke har konto, men signer gjerne med navnet ditt ;)

Populære innlegg fra denne bloggen

Hvem smittet hvem med hva? Et klassisk korona-mysterium.

Vinterferien nærmet seg og jeg øynet en mulighet til å komme ut av den ensformige hjemmetilværelsen vi har vært fanget i det siste året, om enn bare for noen stakkars dager. Helsministeren og Statsministeren hadde vært ute i media og betrygget hytte-hungrige Oslo-boere om at det var helt greit, og faktisk ganske nødvendig, med en liten getaway til hytten. "Det må da gjelde sånne som meg og," tenkte jeg "selv om jeg skal sørover og ikke på hytta, men besøke foreldre jeg ikke har sett på flere måneder?". Tvilen var der, for jeg er ofte usikker på om ministrene tenker på andre enn Oslo-boerne. Men jeg slo tvilen fra meg og bestemte meg for å dra. Det var da kroppen min begynte showet. Et sårt svelg på morgenen, så senere litt sårt igjen ved lunsj. Deretter ingen sårhet før litt utpå neste dag. Men sårt svelg var likevel nok til å sette meg ut av balanse, så med ministrenes innstendige bønn om testing ved hvert minste symptom friskt i minnet, så bestilte jeg tid for å t...
Les mer

Jordmor-issues.

Bilde
Jeg har fått noe så kjedelig som en jordmor uten humor! Hun er en svært erfaren og dyktig jordmor som tar både meg og min mann på alvor, men min fremgangsmåte når noe er nytt og ukjent og litt skummelt, er å lage så mye fjas rundt det at det nesten blir borte i bare tull og tøys. Noen ganger er det godt når folk ser gjennom humoren og fanger opp alvoret, mens andre ganger - når man snakker om kleine ting - så er det fint om vi kan le det bort så fort som mulig. Men jeg har fått en slik jordmor som synes alt er så vakkert og naturlig. Som ser på meg med store, sårede øyne når jeg forsøker meg på en spøk med moder jords største underverk. Greit nok at det meste er naturlig, men det er jaggu meg ikke alt som er vakkert! Nå har jeg gått inn i graviditetens siste fase. Den fasen hvor alt skjer, og alt kan skje. Plutselig teller jeg enda flere dobbelthaker enn før, og føler meg andpusten når jeg står rett opp og ned. Å sove er en kunst i seg selv, og kn...
Les mer

Optimistisk julehandel!

Bilde
Mørket, varmen og roen har senket seg over vårt lille hus i Moberget. Mannen har kommet hjem fra jobb og har laget middag (jada bestemor, jeg vet jeg burde ha maten klar når han kommer hjem fra jobb, shame on me). Så snart blir det en episode eller to med "House" og fiskeboller i hvit karrisaus. I morgen, derimot, blir det alt annet enn ro. Da skal jeg nemlig på julehandel - for real denne gangen. Handlelista er nesten ferdig og visa'n ligger klar. Men mest av alt gleder jeg meg til å dra på åpningen av Norsk Skogmuseums årlige Julebutikk! For noen år siden jobbet jeg der selv, og har vært med på å lage julebutikk noen ganger. Det er en utrolig prosess. Flere måneder i forveien brukes på å finne inspirasjon, planlegge, tegne, samle rekvisitter - og så endelig: bygge. Butikk-arealet mer enn dobles, og fram kommer sleder, utstoppede reinsdyr, kjerrehjul, antikke bokhyller og andre ting fra samlingen for å skape julestemning. Og så selvsagt alle varene da. Ukesvis blir br...
Les mer