Tur til hovedstaden!

Våknet i dag tidlig og bare "huh......". Jeg har nemlig sovet i hele natt! Med ett unntak, da jeg måtte legge Buffy på plassen sin fordi hun gikk vandre-marsjen sin i stua og gjorde meg sprø. Men halsen har ikke gjort vondt i det hele tatt! Jeg sov med skjerf og gir all æren til det.
Nå er jeg derfor "bare" snufsete og tung i skolten, så jeg trosser alt og drar til Oslo! Skal møte mi søster - blir trivelig!

I går var Bamsedagen på jobb, og det ble kjempe vellykket! Masse barn hadde med seg bamsene sine, tegnet tegninger og var med å synge og lese eventyr. Alt gikk som smurt. Barna var fornøyde og foreldrene var fornøyde - da er jeg fornøyd også!



Nå må man bare bestemme seg for hvilke klær hovedstaden krever! Så snakkes vi siden ;)

Kommentarer

  1. Fivrel2. november 2010 kl. 13:13

    Gama å høyre om bamsedagen din, og at det gjekk så fint, var noko bekymra for deg etter det tidlegare sjukeinnlegget her... ;-) Bamsedagen er eit koseleg arrangement - og så er alle bamsedagsbamsane så fantastisk søte og fine! Eg er så heldig å ha kontakter innan bibliotekverda som du veit, og difor har eg ein herleg gjeng bamsar i heimen min. I staden for sofa, har eg ei seng i stoga, med god madrass og mange puter - og der bur bamsegjengen. Dei sit så snilskleg og ser uskuldige ut når eg kjem heim frå arbeid, men eg tenkjer mitt om kva spikk og fjas dei har funne på heile dagen åleine heime... No vonar eg dei tek godt vare på den nyankomne, Sigfrid, og fortel han korleis ting er i denne heimen. Her er det fritt fram i bokhylla, mathylla og i Haust sine leiker - MEN det er IKKJE lov å balansere øvst på kjøkenskapa, og ikkje lov å prøve å lyfte på dolokket, tenk kva som ville skje dersom ein glapp taket der. Så litt strenge er me, men bortsett frå det trur eg bamsedagsbamsane som kjem i fosterheim hjå oss har eit godt liv :-)

    SvarSlett
  2. Om bloggeren2. november 2010 kl. 14:50

    Haha ja du deler min livlige fantasi skjønner jeg, jeg må alltid sørge for at bamsene ligger godt og helst sammen i senga hvis vi skal på langtur. Under dyna. Godt og varmt skal det være!
    Vi har også noen av bamsedag-bamsene på biblioteket, men i år kjøpte vi den ikke. Istedet tok vi ansatte med oss våre bamser og alle barna tok med sine - ble en fin dag :D
    Hils bibliotekaren!

    SvarSlett

Legg inn en kommentar

Hei! Så hyggelig at du vil kommentere! Bruk 'Anonym' dersom du ikke har konto, men signer gjerne med navnet ditt ;)

Populære innlegg fra denne bloggen

Hvem smittet hvem med hva? Et klassisk korona-mysterium.

Vinterferien nærmet seg og jeg øynet en mulighet til å komme ut av den ensformige hjemmetilværelsen vi har vært fanget i det siste året, om enn bare for noen stakkars dager. Helsministeren og Statsministeren hadde vært ute i media og betrygget hytte-hungrige Oslo-boere om at det var helt greit, og faktisk ganske nødvendig, med en liten getaway til hytten. "Det må da gjelde sånne som meg og," tenkte jeg "selv om jeg skal sørover og ikke på hytta, men besøke foreldre jeg ikke har sett på flere måneder?". Tvilen var der, for jeg er ofte usikker på om ministrene tenker på andre enn Oslo-boerne. Men jeg slo tvilen fra meg og bestemte meg for å dra. Det var da kroppen min begynte showet. Et sårt svelg på morgenen, så senere litt sårt igjen ved lunsj. Deretter ingen sårhet før litt utpå neste dag. Men sårt svelg var likevel nok til å sette meg ut av balanse, så med ministrenes innstendige bønn om testing ved hvert minste symptom friskt i minnet, så bestilte jeg tid for å t...
Les mer

Snillisme

Bilde
Jeg tror vi ofte legger alt for mye bånd på oss i vår streben etter å bli likt av alt og alle. Eller så er det bare jeg som gjør det. Det er ikke sikkert du er enig med meg engang. Men graviditeten denne gangen har ført meg inn i et par situasjoner hvor jeg har vært i fysisk ustand til å legge bånd på meg selv, og jeg må innrømme at det har føltes utrolig befriende. Jeg er lært opp til å være høflig og serviceminded ved enhver situasjon, snu det andre kinnet til og "forstå" meg i hjel på det andre menneskets mulige bakgrunn for å oppføre seg som en dritt. I tillegg er jeg lært opp til å til enhver tid vise min beste side, svelge kameler og holde mitt potensielt dårlige humør innestengt til jeg kommer hjem og helst er alene. Aggresjon og irritasjon, ekstrem trøtthet og kort lunte er egenskaper du ikke skal ha, verken på jobb eller privat. Dæven så godt det er derfor å være så til de grader urimelig avogtil. Som da jeg brølte til en Coop-ansatt fordi de hadde "gjemt...
Les mer

Livstegn.

Bilde
Dette er jo tidenes dødeste blogg. Jeg har barn i magen og går bare hjemme og lager det ferdig. Akkurat nå er hun akkurat så stor at hun ikke klarer å slå hjul der inne lenger. Hun har kontroll på armer og ben, hører oss så vidt og kan skimte lys helt inn dit. Hun hikker, tisser og bajser muligens litt. Og så kan hun drømme. Det er uvisst om hva, ettersom hun jo umulig kan oppleve stort som trengs bearbeiding. Hun har fått et navn, men det har ikke mannen forstått helt enda. Han tror jeg fortsatt er åpen for forslag, men det er jeg ikke. Jeg vil påstå det bare er rettferdig. Jeg har foreslått et to-sifra antall navn, mens han har kommet med ett. På syv måneder. Jeg har altså jobba adskillig hardere enn han med å navngi vår ufødte, og fortjener dermed å vinne konkurransen. Jeg brukte dessuten flere dager på å vurdere hans ene, mens han han viet mine to-sifra maks ett sekund på hver. Så, crash and burn, navnet er mitt. I tillegg til å lage ferdig barnet så organiserer jeg og knyter ...
Les mer