Frostsol

Våkna til overskya himmel i dag, til tross for at kalenderen viser påske og værvarselet sier sol. Den uskrevne planen var å dra ut i skogen og spise lunsj, men det slapp vi. Gradene er mye kaldere når sola er skjult bak en sky. Så dagen har vi tilbrakt på sofaen, og jeg kan ikke huske sist jeg gjorde det uten at det kravla tusen maur i baken på meg. Jane Austens "Stolthet og fordom" gikk på TV, etterfulgt av den originale "KonTiki"-filmen, og jeg fikk med meg begge deler. Midt i hele den flotte dagen bakte min andre halve kanelboller med vaniljekrem, og da var det komplett. En totalt lat dag, med godis, TV og masse baby-kos. Det kunne vært verre.

Jeg kjente en gang ei jente som sa hun skulle "leve på utseendet sitt". Jeg husker jeg syntes det var en utrolig teit ting å si, tenk å si rett ut "jeg er så pen at jeg ikke trenger en vanlig jobb". Selvfølgelig syntes jeg hun var akkurat så pen, og hun hadde så høy selvtillit at en del av meg tenkte at hun helt sikkert skulle klare nettopp det - overleve kun på sitt vakre ytre. Jeg drømte også om å være pen, og jeg drømte så mye om det at jeg ble like lei meg hver gang jeg så meg selv i speilet. Det var ikke sånn jeg skulle se ut, det var ikke sånn jeg så ut i drømmen min. Jeg brukte timesvis på å granske og studere, sminke og forbedre. For så å gråte bort alt sammen. Jeg vil ikke at min lille jente skal bedømmes ut fra utseendet sitt. Min lille jente er snill. Hun er tålmodig. Hun er modig. Tillitsfull. Morsom. Hun gir seg ikke. Hun tar sjanser. Hun stoler på folk. Hun forstår mye. Hun er hissig. Hun vet hva hun vil. Hun er et godt menneske. DET kan hun leve på....

Jeg har i lang tid planlagt å opprette en sparekonto i en stor bank. Jeg har sparekonto i en liten bank, men de gjør strengt tatt ingenting for pengene mine, så nå tenkte jeg det var på tide å flytte. Jeg får en del høyere rente (in a good way) og litt kortere kjørevei hvis jeg feks skal veksle valuta. Feks. I dagens høyteknologiske samfunn blir man oppmuntret til å gjøre det meste på nett, og det passer meg bra, jeg liker at man kan sitte med bustete hår og hullete bukse mens man gjør bisnissen sin der ute på verdensveven. Så jeg klikket meg mot min nye sparekonto, bare for å få beskjed om teknisk feil og oppfordring om å prøve igjen senere. Jeg prøvde igjen senere, og enda senere, men det var bare teknisk error. Da jeg til slutt gav opp, og gikk inn på oversikten min, så jeg at jeg hadde opprettet seks sparekontoer. Ja, så jeg ringte til banken da, og fikk beskjed om at jeg måtte dra ned dit - fysisk - det vil si med hele bukser og stylet hår, for å slette fem av de. Og så lo hun ...

Jeg kan ikke telle med årstall. Seriøst, hjernen min fungerer ikke med årstall. "For to hundre og femti år siden" - jeg aner ikke hvilket årstall det er. Sånn med en gang. Jeg må gjøre det om til tall. "To hundre og femti kroner." Da blir det lettere. Men samtidig blir det veldig feil, for jeg har en tendens til å runde til nærmeste enkle tall. Så feks, to hundre og femti år siden i dag, blir da to tusen kroner minus to hundre og femti kroner, som er søttenhundreogfemti. Kroner. Eller år 1750. Hvem bryr seg om tretten år pluss, minus liksom.

Jeg kjeder meg så fælt! Å kjede seg kan glatt føye seg inn i rekken av livstruende sykdommer, og da har jeg den, jeg husker ikke når jeg fikk den eller hvem som smitta meg, men guri land som jeg har den. Som en kravlende mark ligger jeg på sofaen og sparker på min bedre halvdel mens jeg gnuger om hvor mye jeg kjeder meg. Han mumler et "hmm" mens han trykker videre på sin dumme iPad - min iPad er tom og uinteressant, og det skjer ingenting der, men tydeligvis skjer det masse spennende på hans - og jeg vrir meg videre. Den ene aktiviteten etter den andre popper opp forran mitt indre øye: lime inn i fotoalbum. Se en episode av "Solsidan". Redigere en video. Dra på kino. Lese litt i boka mi. Men jeg har ikke krefter til å gjøre noen av delene, til det kjeder jeg meg altfor mye. Det er som om jeg ikke har tid, jeg kan ikke sette meg ned og gjøre noe når jeg kjeder meg, for det er ingen tilstand, det er liksom mer en occupation. Jeg er så inmari opptatt med å kjede meg a...

"Båt : En båt er et symbol for hele ditt liv og din sinnstilstand. Generelt kan man si at hadde du det bra på båten vil du også få et bra liv sammen med venner." Jeg er en drømmegeek og elsker å tyde de ulike symbolene. I det siste har jeg drømt mye om vann og hav, og i en var jeg på en stor båt på havet sammen med mange andre. Jeg husker ikke hvor vi skulle, men det var en skikkelig lang tur. I følge drømmetydning.no, kan du se på båtturen som symbolet på liksom hele livet mitt, og åssen jeg har det og kommer til å få det. Jeg spydde hele veien. Auda.

* Dra på Lekeland, hvor man skal ha det tvangs-gøy sammen med andre mennesker, for ikke å snakke om andre barn. Men det viser seg at det å se sin egen baby utfolde seg og lære overgår alt det andre. * Smile til foreldre som har barn som klikker på butikken, jeg mener ta de ut da for faen, eller ikke ta de med i det hele tatt hvis de ikke takler det. Men det viser seg at det bare er sånn unger er, og jeg foretrekker et smil selv fremfor de blikkene jeg selv gav før. * Stå og se på og smile når babisen vralter bort til en fremmed på biblioteket bare for å stå og glo. Hvor utrolig irriterende er ikke det, ta den ekle ungen vekk før jeg dytter den. Men det viser seg at man blir helt hjernevaska og tenker at alle må da synes min lille er verdens nydeligste, basta bom. * Dra på museet og lage dyrelyder, gjerne feil, ved hvert utstoppa dyr vi går forbi. Utrolig irriterende og kvalmt, skjønner jeg ikke selv hvor teit jeg ser ut? Men det viser seg at man ikke bryr seg så mye om hva andre ...