Going mad!

Jeg kjeder meg så fælt! Å kjede seg kan glatt føye seg inn i rekken av livstruende sykdommer, og da har jeg den, jeg husker ikke når jeg fikk den eller hvem som smitta meg, men guri land som jeg har den.
Som en kravlende mark ligger jeg på sofaen og sparker på min bedre halvdel mens jeg gnuger om hvor mye jeg kjeder meg. Han mumler et "hmm" mens han trykker videre på sin dumme iPad - min iPad er tom og uinteressant, og det skjer ingenting der, men tydeligvis skjer det masse spennende på hans - og jeg vrir meg videre. Den ene aktiviteten etter den andre popper opp forran mitt indre øye: lime inn i fotoalbum. Se en episode av "Solsidan". Redigere en video. Dra på kino. Lese litt i boka mi. Men jeg har ikke krefter til å gjøre noen av delene, til det kjeder jeg meg altfor mye. Det er som om jeg ikke har tid, jeg kan ikke sette meg ned og gjøre noe når jeg kjeder meg, for det er ingen tilstand, det er liksom mer en occupation. Jeg er så inmari opptatt med å kjede meg at jeg blir gærn!


Kommentarer

Legg inn en kommentar

Hei! Så hyggelig at du vil kommentere! Bruk 'Anonym' dersom du ikke har konto, men signer gjerne med navnet ditt ;)

Populære innlegg fra denne bloggen

Hvem smittet hvem med hva? Et klassisk korona-mysterium.

Vinterferien nærmet seg og jeg øynet en mulighet til å komme ut av den ensformige hjemmetilværelsen vi har vært fanget i det siste året, om enn bare for noen stakkars dager. Helsministeren og Statsministeren hadde vært ute i media og betrygget hytte-hungrige Oslo-boere om at det var helt greit, og faktisk ganske nødvendig, med en liten getaway til hytten. "Det må da gjelde sånne som meg og," tenkte jeg "selv om jeg skal sørover og ikke på hytta, men besøke foreldre jeg ikke har sett på flere måneder?". Tvilen var der, for jeg er ofte usikker på om ministrene tenker på andre enn Oslo-boerne. Men jeg slo tvilen fra meg og bestemte meg for å dra. Det var da kroppen min begynte showet. Et sårt svelg på morgenen, så senere litt sårt igjen ved lunsj. Deretter ingen sårhet før litt utpå neste dag. Men sårt svelg var likevel nok til å sette meg ut av balanse, så med ministrenes innstendige bønn om testing ved hvert minste symptom friskt i minnet, så bestilte jeg tid for å t...
Les mer

Hesteterapi!

Bilde
Norsk Grand Prix på TV, og Pink med "Sober" på PC'n. Så var det Valentines Day! En dag jeg har bestemt meg for å boikotte, og ikke ha noe med å gjøre! Derfor gjør det meg ingenting at mannen er vakt i leiren, og jeg derfor er alene hele helgen... I dag har jeg benyttet "ensomheten" til å få vaska stua og badet - noe som trengtes! Kjøkkenet skal jeg ta i morra. Der er det nå så kaos at jeg ikke orket å begynne på det også i dag. Siden vi har pussa opp gangen, brukes kjøkkenet til sko og sånne ting. Så derfor har det samla seg opp litt dritt, for å si det sånn! Hestene har faktisk fått fri i dag. Hadde egentlig tenkt å ut med en av de, fordi sola skinte og gradestokken var human. Men hestene løp og sleit seg ut helt på egenhånd ute i innhegninga, så da lot jeg latskapen få overtaket. Dette er fra tidligere i vinter. Nå er det tre ganger så mye snø.. Stjarni har nå begynt å få spesialbehandling. Som jeg har nevnt før, kanskje - jeg husker ikke, så har han begynt å...
Les mer

Snillisme

Bilde
Jeg tror vi ofte legger alt for mye bånd på oss i vår streben etter å bli likt av alt og alle. Eller så er det bare jeg som gjør det. Det er ikke sikkert du er enig med meg engang. Men graviditeten denne gangen har ført meg inn i et par situasjoner hvor jeg har vært i fysisk ustand til å legge bånd på meg selv, og jeg må innrømme at det har føltes utrolig befriende. Jeg er lært opp til å være høflig og serviceminded ved enhver situasjon, snu det andre kinnet til og "forstå" meg i hjel på det andre menneskets mulige bakgrunn for å oppføre seg som en dritt. I tillegg er jeg lært opp til å til enhver tid vise min beste side, svelge kameler og holde mitt potensielt dårlige humør innestengt til jeg kommer hjem og helst er alene. Aggresjon og irritasjon, ekstrem trøtthet og kort lunte er egenskaper du ikke skal ha, verken på jobb eller privat. Dæven så godt det er derfor å være så til de grader urimelig avogtil. Som da jeg brølte til en Coop-ansatt fordi de hadde "gjemt...
Les mer