Frostsol

Hvordan man skal lære sine barn å være tolerante, fordomsfrie og vise nestekjærlighet samtidig som man må advare dem mot å snakke med fremmede, advare dem mot å gå alene om kvelden og lære dem å sparke mot skrittet - ja det er ikke lett.

For en fantastisk bokhylle, sånn vil jeg ha!  Genial måte å gi pus matro fra hund og baby - sånn skal pus få. Supermorsomt! Alle gjerder burde ha kikkehull for hundene. Gøyeste! Sånn skal jeg ha. Dritirriterende og supergøy da! Sånn skal jeg ha. Om ikke til hunden, så til meg selv!

Jeg har nettopp lest ferdig Kafkas "Prosessen". Jeg las den fordi min far heva begge øyenbryna sine og lot de være der oppe bemerkelsesverdig lenge da jeg sa jeg ikke hadde gjort det. Jeg visste ikke at det var noe man måtte, men jeg tenkte jeg kunne gjøre det likevel - om enn bare for å få senka de øyenbryna igjen. Jeg las boka sånn passe nøye, jeg må innrømme at jeg har lagt meg til en (u)vane gjennom jobben å skumme bøker, men jeg kan gjengi handlingen for de som måtte ønske: Den handler om en mann, K., som en dag uten forvarsel får lovens lange arm på besøk. De arresterer han for noe vi aldri får vite hva er, og denne K. befinner seg plutselig i den kompliserte prosessen  det er å være mistenkt og forsøke å hevde sin usyld. K. aner selv ikke hva han har gjort, og godtar det irriterende fort. Boka handler om byråkrati og tungrodde systemer og om hvor liten man er når man står opp imot loven. Da den ble skrivd var den veldig moderne og gjorde inntrykk. I dag gjør den ikke...

En gang kjøpte jeg en Avril Lavigne CD. Eller så var det Britney Spears. Jeg husker ikke helt. Jeg ba den kule fyren bak disken om å pakke den inn, liksom som om den var en gave. Men den var til meg - jeg syntes bare det var for flaut å innrømme det. Jeg skulle liksom være litt mer "rock", jeg. Nå er jeg nesten ikke flau for noen ting. Det eneste måtte være over bilen min. Den er ikke polert på flere år og er så blass at den ser teit ut ved siden av andre røde biler. Den har rustflekker rundt dørene, og deler som jeg ikke vet hvor hører til driver og faller av. Den har et stor-forbruk av eksospotter og går ikke igjennom en eneste EU-kontroll.  Men når jeg er ferdig på jobb etter en lang dag. Når det er mørkt ute, litt regntungt og tåka ligger lavt. Når jeg lukker bildøra bak meg, skrur om tenninga og radioen kommer på. Når jeg har gira meg gjennom alle lyskryss og rundkjøringer, kan gire opp i tredje, så fjerde og så femte og lene meg tilbake med hånda slapt på rattet...

Hodet mitt er så kreativt for tiden, og jeg tenker på alle mulighetene eiendommen og huset vårt faktisk har. For gjett, da, jeg hater ikke huset lenger, jeg er faktisk begynt å bli litt glad i det, litt sånn kribler-i-magen-glad i det, fordi jeg ser hvordan jeg klarer å være med å forme det. Alle kvinner elsker å endre på ting(folk), og hvis det innebærer at man kan kjøpe, shoppe, handle i tillegg så er det selvsagt en vinner. Jeg shopper dog mest i mitt eget hode og med mine framtids-penger, så det er litt frustrerende, men bare vent til jeg en dag har penger - da står hvertfall ideene klare. Det meste kan gjøres også, vet du, det er bare å gjøre det. Hagen vår, jeg må bare få flytta hit et stort tre - vi har ikke trær i hagen, bare noen stusselige epletrær, og det savner jeg. Vi har ikke så flat plen heller, men gi meg noen tonn med jord så ordner det seg. Jeg elsker pasteller, og jeg har lyst til å bade rommet til baby i pasteller, blått og rosa, grønt og lilla - jeg...

Jeg gleda meg så til Skavlan i kveld, kjente jeg var skikkelig klar for norskish underholdning og bare "nå begynner det!" da klokka var fem på halv. Og så er det bare gjester jeg ikke aner hvem er, en mann og hans sønn som snakker om å være og ikke være homo samt en eller annen Spray Spetalen som jeg visstnok burde vite hvem er. Så jeg ble sittende med iPaden istedet, og så "måtte" jeg opp å se til lillebabis (som sov søtt klemt opp i et hjørne av sin 100x60 cm seng) og så endte jeg opp på her. På Macen. Eller, iMacen for å være helt nøyaktig ;) Gah, nok en totally uinteressant kveld. Kan jeg ikke bare gå og legge meg? Det er en hel hær av blacksmiths som hamrer inni hodet mitt, og det henger en elefant i hvert øyelokk. Går det an å tegne et klarere bilde av hvor trøtt og sliten jeg er? Kanskje jeg burde døpe om bloggen til trøttehue da jeg innser jeg snakker om den forbanna søvnen stort sett all the time. Jeg er så misunnelig på alle menn, hvertfall min mann, so...

Så var det kveld igjen, jeg sitter her med mine såkalte "voksesmerter" i bena - jeg har måtta innse for (ikke så veldig) lenge siden at det nok ikke er vokse-smerter, bare vanlige smerter som sikkert kommer av for mye gåing eller en eller annen dødelig, mystisk sykdom. Apropos gåing, jeg er jo tilbake på jobb. Der går jeg veldig masse, opp og ned trappa og fram og tilbake i barneavdelinga mi. Plukker fram bøker til folk og fe, samt til meg selv. I løpet av åtte måneder har det rukket å komme ut durabelig mye bøker - jeg har ikke sjans til å oppdatere meg på alt. Det gjør meg litt stressa, for min stolthet er at jeg kjenner nesten alle bøkene i hyllene. Ish. Elsker å finne fram til de rette bøkene når sjenerte, uinteresserte tiåringer kommer med sine ivrige mødre for å finne bøker. Når man ser et hint av iver i den nevnte tiåring når man finner en bok som "åh! den har jeg hørt om!" - ja da føles det jo slettes ikke så verst. Mission accomplished liksom. Check. Ap...