Borte, borte, bø.

Jeg har ikke humor lenger. Jeg tror den er borte, det kan for eksempel hende jeg har kasta den i søpla sammen med energien min. Jeg forsøkte meg på en spøk her på søndag, men den falt død om og skapte pinlig stillhet og hevede øyebryn.

Jeg husker en gang i sommer. Da lo jeg. Jeg fikk servert en historie som var så levende at jeg lo så hardt at det kanskje så ut som om jeg grein. Mista kontrollen over ansiktsmusklene. Ja, og så lo jeg så tårene trillet av den der linken jeg la ut for noen dager siden, det er sant. Men jeg tror mye av grunnen til det var at jeg var trøtt, lå på sofaen og det hele ble litt hysterisk.

Jeg leser litt om mindfulness. Og en av øvelsene er å smile mens man puster. Tanken er at man skal bli glad av det, vil jeg tro. Jeg tror jeg bare ser psykotisk ut.

Jeg tror jeg hadde hatt godt av å bli rista litt. Kanskje hengt litt på hodet og fått løs den der strenge kontrollen som har satt seg som en sykdom i kroppen min. Riste litt mentalt på håret - ja kanskje det ikke er så dumt å se litt psykotisk ut.

Jeg husker at i hjemkommunen min så var det noen ungdommer som fikk sommerjobb som bil-tellere. De skulle bare telle biler som kjørte forbi. Av en eller annen grunn er dette noe jeg ikke kommer over. Det er noe utrolig ansvarstyngende med det, samtidig som det er totalt meningsløst. Avogtil føler jeg meg som en bil-teller. Bortsett fra at bilene er livet mitt. Svosj, svosj. Forbi, borte bak svingen der.


Kommentarer

  1. Anonym7. oktober 2013 kl. 10:12

    Ha ha..jeg trener på å smile mens jeg kjører bil...om jeg ser psykotisk ut så gjør det det jo lettere å smile.... Goo smile!!

    SvarSlett

Legg inn en kommentar

Hei! Så hyggelig at du vil kommentere! Bruk 'Anonym' dersom du ikke har konto, men signer gjerne med navnet ditt ;)

Populære innlegg fra denne bloggen

Hvem smittet hvem med hva? Et klassisk korona-mysterium.

Vinterferien nærmet seg og jeg øynet en mulighet til å komme ut av den ensformige hjemmetilværelsen vi har vært fanget i det siste året, om enn bare for noen stakkars dager. Helsministeren og Statsministeren hadde vært ute i media og betrygget hytte-hungrige Oslo-boere om at det var helt greit, og faktisk ganske nødvendig, med en liten getaway til hytten. "Det må da gjelde sånne som meg og," tenkte jeg "selv om jeg skal sørover og ikke på hytta, men besøke foreldre jeg ikke har sett på flere måneder?". Tvilen var der, for jeg er ofte usikker på om ministrene tenker på andre enn Oslo-boerne. Men jeg slo tvilen fra meg og bestemte meg for å dra. Det var da kroppen min begynte showet. Et sårt svelg på morgenen, så senere litt sårt igjen ved lunsj. Deretter ingen sårhet før litt utpå neste dag. Men sårt svelg var likevel nok til å sette meg ut av balanse, så med ministrenes innstendige bønn om testing ved hvert minste symptom friskt i minnet, så bestilte jeg tid for å t...
Les mer

Hesteterapi!

Bilde
Norsk Grand Prix på TV, og Pink med "Sober" på PC'n. Så var det Valentines Day! En dag jeg har bestemt meg for å boikotte, og ikke ha noe med å gjøre! Derfor gjør det meg ingenting at mannen er vakt i leiren, og jeg derfor er alene hele helgen... I dag har jeg benyttet "ensomheten" til å få vaska stua og badet - noe som trengtes! Kjøkkenet skal jeg ta i morra. Der er det nå så kaos at jeg ikke orket å begynne på det også i dag. Siden vi har pussa opp gangen, brukes kjøkkenet til sko og sånne ting. Så derfor har det samla seg opp litt dritt, for å si det sånn! Hestene har faktisk fått fri i dag. Hadde egentlig tenkt å ut med en av de, fordi sola skinte og gradestokken var human. Men hestene løp og sleit seg ut helt på egenhånd ute i innhegninga, så da lot jeg latskapen få overtaket. Dette er fra tidligere i vinter. Nå er det tre ganger så mye snø.. Stjarni har nå begynt å få spesialbehandling. Som jeg har nevnt før, kanskje - jeg husker ikke, så har han begynt å...
Les mer

Snillisme

Bilde
Jeg tror vi ofte legger alt for mye bånd på oss i vår streben etter å bli likt av alt og alle. Eller så er det bare jeg som gjør det. Det er ikke sikkert du er enig med meg engang. Men graviditeten denne gangen har ført meg inn i et par situasjoner hvor jeg har vært i fysisk ustand til å legge bånd på meg selv, og jeg må innrømme at det har føltes utrolig befriende. Jeg er lært opp til å være høflig og serviceminded ved enhver situasjon, snu det andre kinnet til og "forstå" meg i hjel på det andre menneskets mulige bakgrunn for å oppføre seg som en dritt. I tillegg er jeg lært opp til å til enhver tid vise min beste side, svelge kameler og holde mitt potensielt dårlige humør innestengt til jeg kommer hjem og helst er alene. Aggresjon og irritasjon, ekstrem trøtthet og kort lunte er egenskaper du ikke skal ha, verken på jobb eller privat. Dæven så godt det er derfor å være så til de grader urimelig avogtil. Som da jeg brølte til en Coop-ansatt fordi de hadde "gjemt...
Les mer