Mørkegjemsel.

Gjennom ruta inn til Internettet strekker jeg fram hendene og fomler i blinde. Jeg vet det er fullt der inne, men hendene mine får ikke tak i noen. Jeg trekker meg tilbake til meg selv og føler meg alene. Musikken flommer ut av høyttalerne, og lager en perfekt ramme rundt følelsen. Mørket bak meg lager en perfekt bakgrunn.

Det er kvelden for å være molefonken.

Kommentarer

  1. akkurat sånn som jeg føler det innimellom :)

    SvarSlett

Legg inn en kommentar

Hei! Så hyggelig at du vil kommentere! Bruk 'Anonym' dersom du ikke har konto, men signer gjerne med navnet ditt ;)

Populære innlegg fra denne bloggen

Hvem smittet hvem med hva? Et klassisk korona-mysterium.

Hesteterapi!

Snillisme