Som tømmerrenna.
Innser at jeg går rundt og venter på at livet skal bli enkelt. At alt en dag åpner seg som en slik berg og dalbane som først går i masse svinger og opp og ned og hit og dit for så å ende i en lang og deilig utforbakke uten hindringer, eller som tømmerrenna i dyreparken, vet du, helt i starten der når det humper og rister før det slipper taket og man glir stille ut i vannet.
Men livet blir aldri sånn, gjør det vel?

Kommentarer
Legg inn en kommentar
Hei! Så hyggelig at du vil kommentere! Bruk 'Anonym' dersom du ikke har konto, men signer gjerne med navnet ditt ;)