Som tømmerrenna.


Innser at jeg går rundt og venter på at livet skal bli enkelt. At alt en dag åpner seg som en slik berg og dalbane som først går i masse svinger og opp og ned og hit og dit for så å ende i en lang og deilig utforbakke uten hindringer, eller som tømmerrenna i dyreparken, vet du, helt i starten der når det humper og rister før det slipper taket og man glir stille ut i vannet.
Men livet blir aldri sånn, gjør det vel?


Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

Hvem smittet hvem med hva? Et klassisk korona-mysterium.

Hesteterapi!

Snillisme