Sov godt.

Er det noen som lurer på hva meningen med livet er? Som tenker at det må være en grunn utenfor oss selv for hvorfor vi er her, og at noen eller noe har ansvaret for oss?
Svaret er ganske enkelt. Det er ingen mening med livet utenfor oss selv, og den eneste som har ansvaret - er oss. For meg føles det veldig unaturlig å tro at det skulle være noen større grunn til at jeg er her, enn at reven, haren, ugla og jerven er her. Verden er et eneste stort hiearki, og vi er bare tilfeldigvis på toppen. Dette har dog ingen større verdi enn at vi har større sjanse for å overleve enn de under oss.

Vissheten om alle tilfeldighetene er ikke deprimerende, det jeg opplever som deprimerende er å lete etter svar på et dumt spørsmål. "Hva er meningen med livet". Man kan konsentrere seg bedre om å leve når man har slått seg til ro med at det ikke er noen mening. For det at det ikke er noen mening, betyr ikke at livet ikke inneholder mening. Her og nå. Men ikke så mye lenger. Det er vel derfor så mange forsøker å få oss til å begripe livets lengde, hvor kort det er, og at man må forsøke å gjøre det meste ut av det. Det beste. Bare synd vi mennesker ikke klarer å se oss selv som de små og ubetydelige vesenene vi er. Vi tror vi er en del av noe stort, at vi er noe stort, at vi har god tid, at livet er langt og at noen eller noe kommer til å hjelpe oss til å oppnå noe stort. Jeg sier det bare en gang. Livet er kort, og velger du å sove det bort - så er det borte når du våkner. Ikke noe mer hokuspokus enn som så.

Lever jeg som jeg preker? På ingen måte. Jeg har et håp om at noen kommer for å hjelpe meg å oppnå noe stort. Jeg tror jeg er viktig, at jeg betyr noe. For livet, menneskene og verden. Og så sover jeg, dag ut og dag inn. Alle disse dagene som kom og gikk, ikke visste vel jeg at de var selve livet?

God natt.