Vegg!
Vi har en vegg. Den har stått der i flere år nå, og ødelagt helhetsinntrykket av vårt stadig finere hus. Veggen er der hvor inngangsdøra er, så det er ikke mulig å unngå og legge merke til den. Den står der med sitt stående, hvite, falmende panel mot vårt nye, liggende, gråe og freshe panel. I skjøten er det presenning, for å holde vind, snø og krypdyr unna (forestiller jeg meg hvertfall). Veggen er skikkelig stygg. Midt på er et vindu, kanskje verdens styggeste vindu. Jeg kan ikke fatte - og begripe - hva de forrige eierne tenkte da de hang det opp. Jeg kjenner jeg får lyst til å kaste opp, så stygt er det.
Beveger du blikket nedover og forbi den stygge veggen, møter blikket ditt vår såkalte veranda. I mange, mange år har en stabel paller fungert som veranda og inngangsparti. Det er så stygt at jeg ikke har brydd meg med det. Ethvert forsøk på å pynte opp har blitt forkasta før det engang har blitt gjort, å pynte på noe så stygt vil bare understreke dets stygghet. Det er mulig enkelte lurer på hvorfor vi valgte å bygge tre vegger og et helt tak, men ikke den siste veggen. Det finnes en forklaring. Du ser det at når man retter på tre vegger som i utgangspunktet var veldig skeive, så vil den skeivheten forsterkes med det ekstreme på den siste veggen. Den fjerde veggen er altså tyve centimeter feil i forhold til nybygget. Drit i å forstå detaljene. Poenget er at da det kom til den siste veggen var pengepungen tom og lysten borte. Der må det nemlig ikke bare plankes, det må støpes og graves. Og nå har tiden kommet.
Jeg gir meg selv, og dere, en pause i beretningen for å virkelig GRASP innholdet i dette.
Vi, med hovedvekt på jeg, skal endelig få fire vegger. Jeg kan endelig føle meg omslutta av et splitter nytt hus. Plankene vil gå samme vei, fargen vil matche. Vinduet skal ut, og nytt inn. Og for å spare det beste til slutt. Veranda. Impregnerte materialer. Rekkverk. Trapp. Flatt. Jeg lover at kronen på verket skal bli ei lykt og en blomsterpotte. Det skal være en veranda i klisjeens tegn. Alle ingrediensene skal finnes der, bare fordi jeg kan. Fordi det endelig er min tur. Og vet dere hva? Når pengepungen nok en gang er tom og lysten er borte - og det går noen år og pengepungen er full igjen - vet dere hva jeg da skal få? Veranda over verandaen. OVER den nye verandaen. Slik at den nye verandaen får tak - og jeg får en veranda i lufta hvor jeg kan sitte toppløs og sole meg - hvis det skulle bli behov for det.
Jeg går ut fra at dere alle forstår hvilken lykkens tid dette er for meg.
Beveger du blikket nedover og forbi den stygge veggen, møter blikket ditt vår såkalte veranda. I mange, mange år har en stabel paller fungert som veranda og inngangsparti. Det er så stygt at jeg ikke har brydd meg med det. Ethvert forsøk på å pynte opp har blitt forkasta før det engang har blitt gjort, å pynte på noe så stygt vil bare understreke dets stygghet. Det er mulig enkelte lurer på hvorfor vi valgte å bygge tre vegger og et helt tak, men ikke den siste veggen. Det finnes en forklaring. Du ser det at når man retter på tre vegger som i utgangspunktet var veldig skeive, så vil den skeivheten forsterkes med det ekstreme på den siste veggen. Den fjerde veggen er altså tyve centimeter feil i forhold til nybygget. Drit i å forstå detaljene. Poenget er at da det kom til den siste veggen var pengepungen tom og lysten borte. Der må det nemlig ikke bare plankes, det må støpes og graves. Og nå har tiden kommet.
Jeg gir meg selv, og dere, en pause i beretningen for å virkelig GRASP innholdet i dette.
Vi, med hovedvekt på jeg, skal endelig få fire vegger. Jeg kan endelig føle meg omslutta av et splitter nytt hus. Plankene vil gå samme vei, fargen vil matche. Vinduet skal ut, og nytt inn. Og for å spare det beste til slutt. Veranda. Impregnerte materialer. Rekkverk. Trapp. Flatt. Jeg lover at kronen på verket skal bli ei lykt og en blomsterpotte. Det skal være en veranda i klisjeens tegn. Alle ingrediensene skal finnes der, bare fordi jeg kan. Fordi det endelig er min tur. Og vet dere hva? Når pengepungen nok en gang er tom og lysten er borte - og det går noen år og pengepungen er full igjen - vet dere hva jeg da skal få? Veranda over verandaen. OVER den nye verandaen. Slik at den nye verandaen får tak - og jeg får en veranda i lufta hvor jeg kan sitte toppløs og sole meg - hvis det skulle bli behov for det.
Jeg går ut fra at dere alle forstår hvilken lykkens tid dette er for meg.
Hei kjære datter du Mååååååå bare fortsetje, halde fram utan opphald med å skrive... det er ei fryd å lese, du kan skape liv til, og i, ein palleveranda... og det blir ei kosestund for meg!!!!
SvarSlettKlem
mamma