Julekonsert!

Jeg og mannen har hatt et topp døgn i Oslo, med julekonsert, hotell og middag. Vi sov på Rica Victoria Hotell midt i sentrum. Det var et typisk uinteressant hotell, men fint nok. Vi valgte hotell som lå nærmest mulig Konserthuset.

Slik så hotellrommet ut.


 Et eple om dagen er godt for magen!

Vi var som sagt på julekonsert - med Oslo filharmoniske orkester!
Da jeg gikk på musikklinja på videregående, fikk jeg oppleve Kristiansand symfoniorkester (eller noe) ha øvelse. Det var en ekstrem opplevelse - å høre så mange instrumenter lage kraftig og vakker musikk - det var overveldende. Derfor har jeg alltid hatt lyst til å høre en hel konsert - og nå fikk jeg det!

Full av forventning gikk vi de få meterne fra hotellet og til konserthuset. Selvfølgelig ikke helt uforberedt - Google hadde gitt meg svar på både hvordan man skal kle seg, og hvordan man skal oppføre seg. Følgende regler deklamerte jeg for min mann på veien:

- Man trenger ikke kjole og smoking, men helst ikke dongeribukse.
- Skal du hoste eller nyse, så gjør det helst inn i et lommetørkle. "Et eneste lite host er målt til samme decibelstyrke som en mezzoforte-tone spilt på et horn, nemlig 65 decibel." Nemlig!
- Skal man ta seg en liten pause, skal man gjøre det mellom to nummer.
- Man blir sittende i setene sine til applausen er over.

Altså var vi godt forberedt.

 Ivrige som vi er, var vi først inn i salen, på framste rad!

Etterhvert fyltes salen, og vi innså fort at kleskode hvertfall ikke eksisterte. Dongeribukser overalt! Vi innså også fort at vi dro ned gjennomsnittsalderen betraktelig..

Men oj for en konsert! Musikerne satte seg, dirigenten stålsatte seg, lysene ble slukket - og så begynte det. På begge sider av salen kom koret gående ned mot scenen, med hvert sitt stearinlys i hånda. De ble stående langs kantene, omringet omtrent publikum, og så åpnet de med å synge "Det hev ei rose sprunge", akkompagnert av orkesteret. Det er ikke mulig å ikke få frysninger og tårer i øynene da altså.
Resten av konserten var fantastisk, men altfor kort! Jeg vet ikke hvor jeg har det fra at slike konserter varer i 2-3 timer, men 1 time syntes jeg var kort. Aja, det gav hvertfall mersmak!
Det jeg var mest imponert over, var hvordan så mange musikere og så mange instrumenter klarer å spille til tider så stille...

 
Sneik meg til et bilde.


 Middag spiste vi på Egon - nam!


Topp opplevelse, og jeg føler meg kjempe-priviligert som har muligheten til å gjøre sånne ting avogtil.

Men ps. er det MULIG å hoste så mye som kveldens publikum gjorde?! Ingen andre enn meg som hadde lest det der med lommetørkle, hvertfall..

Kommentarer

  1. Magdalena16. desember 2010 kl. 13:31

    Ja du bor verkligen på en perfekt plats där i Moberget, mitt i skogen men ändå så nära till storstaden! Är så avundsjuk!

    SvarSlett

Legg inn en kommentar

Hei! Så hyggelig at du vil kommentere! Bruk 'Anonym' dersom du ikke har konto, men signer gjerne med navnet ditt ;)

Populære innlegg fra denne bloggen

Hvem smittet hvem med hva? Et klassisk korona-mysterium.

Vinterferien nærmet seg og jeg øynet en mulighet til å komme ut av den ensformige hjemmetilværelsen vi har vært fanget i det siste året, om enn bare for noen stakkars dager. Helsministeren og Statsministeren hadde vært ute i media og betrygget hytte-hungrige Oslo-boere om at det var helt greit, og faktisk ganske nødvendig, med en liten getaway til hytten. "Det må da gjelde sånne som meg og," tenkte jeg "selv om jeg skal sørover og ikke på hytta, men besøke foreldre jeg ikke har sett på flere måneder?". Tvilen var der, for jeg er ofte usikker på om ministrene tenker på andre enn Oslo-boerne. Men jeg slo tvilen fra meg og bestemte meg for å dra. Det var da kroppen min begynte showet. Et sårt svelg på morgenen, så senere litt sårt igjen ved lunsj. Deretter ingen sårhet før litt utpå neste dag. Men sårt svelg var likevel nok til å sette meg ut av balanse, så med ministrenes innstendige bønn om testing ved hvert minste symptom friskt i minnet, så bestilte jeg tid for å t...
Les mer

Hesteterapi!

Bilde
Norsk Grand Prix på TV, og Pink med "Sober" på PC'n. Så var det Valentines Day! En dag jeg har bestemt meg for å boikotte, og ikke ha noe med å gjøre! Derfor gjør det meg ingenting at mannen er vakt i leiren, og jeg derfor er alene hele helgen... I dag har jeg benyttet "ensomheten" til å få vaska stua og badet - noe som trengtes! Kjøkkenet skal jeg ta i morra. Der er det nå så kaos at jeg ikke orket å begynne på det også i dag. Siden vi har pussa opp gangen, brukes kjøkkenet til sko og sånne ting. Så derfor har det samla seg opp litt dritt, for å si det sånn! Hestene har faktisk fått fri i dag. Hadde egentlig tenkt å ut med en av de, fordi sola skinte og gradestokken var human. Men hestene løp og sleit seg ut helt på egenhånd ute i innhegninga, så da lot jeg latskapen få overtaket. Dette er fra tidligere i vinter. Nå er det tre ganger så mye snø.. Stjarni har nå begynt å få spesialbehandling. Som jeg har nevnt før, kanskje - jeg husker ikke, så har han begynt å...
Les mer

Snillisme

Bilde
Jeg tror vi ofte legger alt for mye bånd på oss i vår streben etter å bli likt av alt og alle. Eller så er det bare jeg som gjør det. Det er ikke sikkert du er enig med meg engang. Men graviditeten denne gangen har ført meg inn i et par situasjoner hvor jeg har vært i fysisk ustand til å legge bånd på meg selv, og jeg må innrømme at det har føltes utrolig befriende. Jeg er lært opp til å være høflig og serviceminded ved enhver situasjon, snu det andre kinnet til og "forstå" meg i hjel på det andre menneskets mulige bakgrunn for å oppføre seg som en dritt. I tillegg er jeg lært opp til å til enhver tid vise min beste side, svelge kameler og holde mitt potensielt dårlige humør innestengt til jeg kommer hjem og helst er alene. Aggresjon og irritasjon, ekstrem trøtthet og kort lunte er egenskaper du ikke skal ha, verken på jobb eller privat. Dæven så godt det er derfor å være så til de grader urimelig avogtil. Som da jeg brølte til en Coop-ansatt fordi de hadde "gjemt...
Les mer