Pusesnuppa mi!

I dag har jeg vært barnevakt for pus, som måtte til dyrlegen og fikse foten sin. Hun kom inn i går kveld, klissvåt av sølevann, og hadde vondt i foten. Den var verre i dag tidlig, hun kunne ikke gå på den stakkars så ho hoppa rundt på tre ben. Så jeg tok henne til dyrlegen, som dopa henne ned og fant et bittelite sår på frampoten hennes. Det var faktisk nok til at ho ikke ville gå på foten. Så hun skal få antibiotika en uke pga. infeksjonsfare, vi er en tusenlapp fattigere og livet går videre :)
Det er ikke så greit når man ikke vet om dyrene har vondt eller ei, da betaler jeg heller enn å gå og lure. Sannsynligvis ville det gått over av seg selv, men det visste jeg jo ikke da..
Skal tro hva ho gjorde da ho skada seg.. tydelig ho hadde vært i bekken, for ho var klissvåt. Skrekken er at reven skal luske rundt her og at det er den ho flykta fra - da lurer jeg på når ho evnt. ikke klarer å løpe fra den, og den tanken er helt fryktelig! Pusa er min lille bebis, den mest spesielle katten jeg har kjent, så ho må vi passe godt på.

Ho er fortsatt trøtt og groggy, snart 12 timer etter bedøvelsen ble satt. Ut har ho lyst til, men det får ho ikke lov til før i morra, er vel ikke så greit å være ute i den store verden hvis ikke alle sansene er helt på plass :p

(I går satt jeg og ei og snakka om hvor kjedelig det er å høre foreldre snakke om ungene sine, men til slutt kom vi fram til at det vel er like kjedelig for folk å høre oss snakke om dyra våre...vel, dette var min hevn ;)

Kommentarer

  1. Fivrel20. mai 2010 kl. 11:37

    Lenge sidan eg har vore her - gama å sjå puselus og STORE, vakre Buffy! Det er herlege hundar, så rolege og gode :-)

    Apropos pusefoten, er det ikkje så dumt å ta ein tur til dyrlegen (sjølv om tusenlappane flagrar ;-) - kattar har nemleg ganske lett for å få heftige betennelsar, og det er ikkje bra om det utviklar seg for langt. Hadde ein gamal pus inne på klinikken her om dagen - hadde to schwæære byllar på eine sida, æsjæsj, men det kan lett skje av kattebitt (dei bit djupt og har mange ekle bakteriar på tennene sine).

    Og eg synest berre det er gama å høyre om dyra, eg :-)

    SvarSlett
  2. Om bloggeren20. mai 2010 kl. 13:39

    Jasså?? Takk for info! Ho får antibiotika i ei uke, men jeg vurderte å slutte fordi jeg ikke ser poenget, men da vet jeg nå at det kanskje er greit å ta den fullt ut! :)

    SvarSlett

Legg inn en kommentar

Hei! Så hyggelig at du vil kommentere! Bruk 'Anonym' dersom du ikke har konto, men signer gjerne med navnet ditt ;)

Populære innlegg fra denne bloggen

Hvem smittet hvem med hva? Et klassisk korona-mysterium.

Vinterferien nærmet seg og jeg øynet en mulighet til å komme ut av den ensformige hjemmetilværelsen vi har vært fanget i det siste året, om enn bare for noen stakkars dager. Helsministeren og Statsministeren hadde vært ute i media og betrygget hytte-hungrige Oslo-boere om at det var helt greit, og faktisk ganske nødvendig, med en liten getaway til hytten. "Det må da gjelde sånne som meg og," tenkte jeg "selv om jeg skal sørover og ikke på hytta, men besøke foreldre jeg ikke har sett på flere måneder?". Tvilen var der, for jeg er ofte usikker på om ministrene tenker på andre enn Oslo-boerne. Men jeg slo tvilen fra meg og bestemte meg for å dra. Det var da kroppen min begynte showet. Et sårt svelg på morgenen, så senere litt sårt igjen ved lunsj. Deretter ingen sårhet før litt utpå neste dag. Men sårt svelg var likevel nok til å sette meg ut av balanse, så med ministrenes innstendige bønn om testing ved hvert minste symptom friskt i minnet, så bestilte jeg tid for å t...
Les mer

Snillisme

Bilde
Jeg tror vi ofte legger alt for mye bånd på oss i vår streben etter å bli likt av alt og alle. Eller så er det bare jeg som gjør det. Det er ikke sikkert du er enig med meg engang. Men graviditeten denne gangen har ført meg inn i et par situasjoner hvor jeg har vært i fysisk ustand til å legge bånd på meg selv, og jeg må innrømme at det har føltes utrolig befriende. Jeg er lært opp til å være høflig og serviceminded ved enhver situasjon, snu det andre kinnet til og "forstå" meg i hjel på det andre menneskets mulige bakgrunn for å oppføre seg som en dritt. I tillegg er jeg lært opp til å til enhver tid vise min beste side, svelge kameler og holde mitt potensielt dårlige humør innestengt til jeg kommer hjem og helst er alene. Aggresjon og irritasjon, ekstrem trøtthet og kort lunte er egenskaper du ikke skal ha, verken på jobb eller privat. Dæven så godt det er derfor å være så til de grader urimelig avogtil. Som da jeg brølte til en Coop-ansatt fordi de hadde "gjemt...
Les mer

Livstegn.

Bilde
Dette er jo tidenes dødeste blogg. Jeg har barn i magen og går bare hjemme og lager det ferdig. Akkurat nå er hun akkurat så stor at hun ikke klarer å slå hjul der inne lenger. Hun har kontroll på armer og ben, hører oss så vidt og kan skimte lys helt inn dit. Hun hikker, tisser og bajser muligens litt. Og så kan hun drømme. Det er uvisst om hva, ettersom hun jo umulig kan oppleve stort som trengs bearbeiding. Hun har fått et navn, men det har ikke mannen forstått helt enda. Han tror jeg fortsatt er åpen for forslag, men det er jeg ikke. Jeg vil påstå det bare er rettferdig. Jeg har foreslått et to-sifra antall navn, mens han har kommet med ett. På syv måneder. Jeg har altså jobba adskillig hardere enn han med å navngi vår ufødte, og fortjener dermed å vinne konkurransen. Jeg brukte dessuten flere dager på å vurdere hans ene, mens han han viet mine to-sifra maks ett sekund på hver. Så, crash and burn, navnet er mitt. I tillegg til å lage ferdig barnet så organiserer jeg og knyter ...
Les mer