Nett-vett !

Anonymitet.. noen dager har jeg lyst til å være anonym og usynlig, flytte til fjells og bare være alene og i fred.
En vanskelig oppgave i seg selv, men hvertfall nå - i disse tider! Anonymitet er nesten umulig å få til, fordi om du ikke passer på så ligger opplysninger om deg utrolig lett tilgjengelig ute på nett.
Hvis jeg googler navnet mitt, kommer det treff på hvilke grupper jeg tilhører på facebook, og kommentarene mine. Det kommer fram at jeg en eller annen gang ble medlem i "isbjørn-klubben" - en tullete iq-greie. Og dette er da det første man ser hvis man googler meg (foruten de vanlige skattelistene osv.) Så jeg tenker; hvilket inntrykk får man av meg dersom man bare googler, og ikke kjenner meg? Som feks. en framtidig arbeidsgiver. Jo, noen flåsete kommentarer på en flåsete facebook-gruppe, og at jeg er medlem i Isbjørnklubben. Hm. Det liker jeg ikke, jeg liker ikke at jeg ikke kan styre hva som blir liggende på søkemotorer. Eller at jeg ikke kan slette det. Det er utrolig mange steder på nett hvor man må "logge inn" eller melde seg inn for å få tilgang. Da legger man inn sitt fulle navn og ofte adresse, uten å tenke seg om - uten å tenke på at man da legger spor etter seg.
Denne bloggen har jeg sørget for at ikke blir funnet av søkemotorer. Så om noen googler "Buffy-update", så får de ikke treff på mitt innlegg som heter "Buffy update". Jeg vil nemlig at min blogg i hovedsak skal ha lesere som jeg kjenner, selv om jeg selvfølgelig er klar over at det kan være ukjente som leser den også - det er liksom greia med internett ;)
Men poenget mitt er vel dette; husk å bruke nett-vett! Husk at alt du gjør på nett legger spor etter seg, at for hver gang du bruker ditt rette navn så eksponerer du deg. Det gjelder bilder og det du skriver - og nå tydeligvis også på facebook.
Ps. apropos bilder.. jeg kjenner jeg blir helt stressa når jeg ser venner legge ut bilde av barna sine uten klær eller med lite klær - vær forsiktige! Man vet aldri hva slags perverse freaks som sonderer nettet for bilder de kan misbruke - et uskyldig bilde tatt ut av sammenheng og med en ekkel overskrift kan være nok altså. Bare et lite tips fra meg..

Kommentarer

  1. Magdalena24. mai 2010 kl. 08:08

    I knoooow! Vad skedde med somliga människors känsla för integritet? Min blogg är ett kul tidsfördriv på flera sätt, men jag skulle aldrig vilja ha en sån "personblogg" med mitt namn som rubrik, som är så vanligt främst bland tjejer. Helt sjukt tycker jag hur det har blivit med FB, skulle inte vilja att någon annan än mina vänner fick se min information.

    SvarSlett
  2. Om bloggeren24. mai 2010 kl. 08:21

    Jeg har lagt sperringer på masse greier på FB, hvor bare venner kan se bilder, hvor ikke alle får se statusen min osv. osv., men så fort man joiner åpne grupper så har man ingen beskyttelse... FB har STORE hull innen personbeskyttelse, og det virker som det bare blir verre og verre. Nå linkes du jo til "interessene" dine om du vil eller ei - me no likey! Vi er en del av en ny generasjon, en share-all-generasjon :p

    SvarSlett

Legg inn en kommentar

Hei! Så hyggelig at du vil kommentere! Bruk 'Anonym' dersom du ikke har konto, men signer gjerne med navnet ditt ;)

Populære innlegg fra denne bloggen

Hvem smittet hvem med hva? Et klassisk korona-mysterium.

Vinterferien nærmet seg og jeg øynet en mulighet til å komme ut av den ensformige hjemmetilværelsen vi har vært fanget i det siste året, om enn bare for noen stakkars dager. Helsministeren og Statsministeren hadde vært ute i media og betrygget hytte-hungrige Oslo-boere om at det var helt greit, og faktisk ganske nødvendig, med en liten getaway til hytten. "Det må da gjelde sånne som meg og," tenkte jeg "selv om jeg skal sørover og ikke på hytta, men besøke foreldre jeg ikke har sett på flere måneder?". Tvilen var der, for jeg er ofte usikker på om ministrene tenker på andre enn Oslo-boerne. Men jeg slo tvilen fra meg og bestemte meg for å dra. Det var da kroppen min begynte showet. Et sårt svelg på morgenen, så senere litt sårt igjen ved lunsj. Deretter ingen sårhet før litt utpå neste dag. Men sårt svelg var likevel nok til å sette meg ut av balanse, så med ministrenes innstendige bønn om testing ved hvert minste symptom friskt i minnet, så bestilte jeg tid for å t...
Les mer

Snillisme

Bilde
Jeg tror vi ofte legger alt for mye bånd på oss i vår streben etter å bli likt av alt og alle. Eller så er det bare jeg som gjør det. Det er ikke sikkert du er enig med meg engang. Men graviditeten denne gangen har ført meg inn i et par situasjoner hvor jeg har vært i fysisk ustand til å legge bånd på meg selv, og jeg må innrømme at det har føltes utrolig befriende. Jeg er lært opp til å være høflig og serviceminded ved enhver situasjon, snu det andre kinnet til og "forstå" meg i hjel på det andre menneskets mulige bakgrunn for å oppføre seg som en dritt. I tillegg er jeg lært opp til å til enhver tid vise min beste side, svelge kameler og holde mitt potensielt dårlige humør innestengt til jeg kommer hjem og helst er alene. Aggresjon og irritasjon, ekstrem trøtthet og kort lunte er egenskaper du ikke skal ha, verken på jobb eller privat. Dæven så godt det er derfor å være så til de grader urimelig avogtil. Som da jeg brølte til en Coop-ansatt fordi de hadde "gjemt...
Les mer

Livstegn.

Bilde
Dette er jo tidenes dødeste blogg. Jeg har barn i magen og går bare hjemme og lager det ferdig. Akkurat nå er hun akkurat så stor at hun ikke klarer å slå hjul der inne lenger. Hun har kontroll på armer og ben, hører oss så vidt og kan skimte lys helt inn dit. Hun hikker, tisser og bajser muligens litt. Og så kan hun drømme. Det er uvisst om hva, ettersom hun jo umulig kan oppleve stort som trengs bearbeiding. Hun har fått et navn, men det har ikke mannen forstått helt enda. Han tror jeg fortsatt er åpen for forslag, men det er jeg ikke. Jeg vil påstå det bare er rettferdig. Jeg har foreslått et to-sifra antall navn, mens han har kommet med ett. På syv måneder. Jeg har altså jobba adskillig hardere enn han med å navngi vår ufødte, og fortjener dermed å vinne konkurransen. Jeg brukte dessuten flere dager på å vurdere hans ene, mens han han viet mine to-sifra maks ett sekund på hver. Så, crash and burn, navnet er mitt. I tillegg til å lage ferdig barnet så organiserer jeg og knyter ...
Les mer