Dagens dikt.

I dag var jeg på et bok-arrangement og hørte på ei jente fortelle om sin nye diktsamling om å være pårørende når et familiemedlem er alvorlig syk. Hun snakket om hvordan hun hadde følt seg svak, men også sterk, og om å finne sine egne grenser for hva man kan tåle. Og om å ikke miste seg selv. I forbindelse med sine egne dikt snakket hun også om diktere som har inspirert henne. Og da las hu et dikt av en svensk dikter som jeg likte så godt. Som handler om nettopp det å være sterk, om å fortsette framover selv om alt føles tungt og håpløst. Værsegod.

Tionde dikten
av Claes Andersson

Det snöar.
En man går genom snön, snön går honom till knäna.
Det snöar.
Snön går honom till naveln, han fortsätter att gå, det snöar.
Snön når honom till armhålorna. Han fortsätter.
Det snöar.
Snön når adamsäpplet, munnen, näsborrarna, örongångarna.
Han fortsätter att gå. Det snöar.
Nu syns han inte längre. Han fortsätter.
Det snöar.
Han fortsätter att gå.
Det snöar.
Det snöar.
Han fortsätter att gå.

Du är den mannen. Tänk dig.
Fortsätt att gå.

Kommentarer

  1. Mona Charlotte12. oktober 2011 kl. 12:39

    Dette likte jeg godt!
    Jeg har faktisk nettopp skrevet en oppgave om det å være pårørende til akutt syke mennesker. Og hvordan være sykepleier oppi det. Skal ha framlegg i morra!

    SvarSlett
  2. Om bloggeren12. oktober 2011 kl. 12:53

    Å, da skulle du absolutt lest diktsamlinga til Lina undrum mariussen, "finne deg der inne, og hente deg ut" - veldig sterk og bra om å være søster til ei alvorlig syk jente.
    Lykke til! :)

    SvarSlett
  3. Anonym13. oktober 2011 kl. 02:13

    this is a test

    SvarSlett

Legg inn en kommentar

Hei! Så hyggelig at du vil kommentere! Bruk 'Anonym' dersom du ikke har konto, men signer gjerne med navnet ditt ;)

Populære innlegg fra denne bloggen

Hvem smittet hvem med hva? Et klassisk korona-mysterium.

Vinterferien nærmet seg og jeg øynet en mulighet til å komme ut av den ensformige hjemmetilværelsen vi har vært fanget i det siste året, om enn bare for noen stakkars dager. Helsministeren og Statsministeren hadde vært ute i media og betrygget hytte-hungrige Oslo-boere om at det var helt greit, og faktisk ganske nødvendig, med en liten getaway til hytten. "Det må da gjelde sånne som meg og," tenkte jeg "selv om jeg skal sørover og ikke på hytta, men besøke foreldre jeg ikke har sett på flere måneder?". Tvilen var der, for jeg er ofte usikker på om ministrene tenker på andre enn Oslo-boerne. Men jeg slo tvilen fra meg og bestemte meg for å dra. Det var da kroppen min begynte showet. Et sårt svelg på morgenen, så senere litt sårt igjen ved lunsj. Deretter ingen sårhet før litt utpå neste dag. Men sårt svelg var likevel nok til å sette meg ut av balanse, så med ministrenes innstendige bønn om testing ved hvert minste symptom friskt i minnet, så bestilte jeg tid for å t...
Les mer

Hesteterapi!

Bilde
Norsk Grand Prix på TV, og Pink med "Sober" på PC'n. Så var det Valentines Day! En dag jeg har bestemt meg for å boikotte, og ikke ha noe med å gjøre! Derfor gjør det meg ingenting at mannen er vakt i leiren, og jeg derfor er alene hele helgen... I dag har jeg benyttet "ensomheten" til å få vaska stua og badet - noe som trengtes! Kjøkkenet skal jeg ta i morra. Der er det nå så kaos at jeg ikke orket å begynne på det også i dag. Siden vi har pussa opp gangen, brukes kjøkkenet til sko og sånne ting. Så derfor har det samla seg opp litt dritt, for å si det sånn! Hestene har faktisk fått fri i dag. Hadde egentlig tenkt å ut med en av de, fordi sola skinte og gradestokken var human. Men hestene løp og sleit seg ut helt på egenhånd ute i innhegninga, så da lot jeg latskapen få overtaket. Dette er fra tidligere i vinter. Nå er det tre ganger så mye snø.. Stjarni har nå begynt å få spesialbehandling. Som jeg har nevnt før, kanskje - jeg husker ikke, så har han begynt å...
Les mer

Snillisme

Bilde
Jeg tror vi ofte legger alt for mye bånd på oss i vår streben etter å bli likt av alt og alle. Eller så er det bare jeg som gjør det. Det er ikke sikkert du er enig med meg engang. Men graviditeten denne gangen har ført meg inn i et par situasjoner hvor jeg har vært i fysisk ustand til å legge bånd på meg selv, og jeg må innrømme at det har føltes utrolig befriende. Jeg er lært opp til å være høflig og serviceminded ved enhver situasjon, snu det andre kinnet til og "forstå" meg i hjel på det andre menneskets mulige bakgrunn for å oppføre seg som en dritt. I tillegg er jeg lært opp til å til enhver tid vise min beste side, svelge kameler og holde mitt potensielt dårlige humør innestengt til jeg kommer hjem og helst er alene. Aggresjon og irritasjon, ekstrem trøtthet og kort lunte er egenskaper du ikke skal ha, verken på jobb eller privat. Dæven så godt det er derfor å være så til de grader urimelig avogtil. Som da jeg brølte til en Coop-ansatt fordi de hadde "gjemt...
Les mer