Sopp i øret?

Neida, ikke jeg altså! Lille Buffy klør og klør i øret, det har hun gjort et par dager. Så i dag dro vi ned til dyrlegen, og fikk en liten flaske med MalAcetic Otic. Det skal dryppes i øret to til tre ganger om dagen, masseres, og tørkes bort. Hvis det ikke har blitt bedre over helgen, må vi ned og sikkert kikke henne litt ned i øret. Ikke populært! Å dryppe kald væske ned i øregangene hennes er jaggu ikke lett. Og så ser hu på meg med sånne sorgfulle øyne, så det er vanskelig å holde seg kald og profesjonell he-he. Men får håpe det hjelper, ser så vondt ut å klø og ikke ha muligheten til stikke en finger inn i øret for å virkelig klø lissom..
Etter dyrlegebesøket, gikk vi tur på museumsområdet. Ho er kjempeflink til å gå i bånd, så fort hu drar litt for mye, så stopper jeg. Da stopper hu også, snur seg og kommer bort til meg. Så kan vi gå fint videre. Det funker, for ho sakker farten selv når ho merker at ho drar litt for mye. Nytteløst å skulle ha en 55 kg. hund som drar.. Men pepper, pepper - skal ikke ta noe for gitt. Må fortsette å trene, ellers går det nok galt!

Etterpå gikk vi en tur i sentrum. Masse å se på, lukte på, og veeldig mange mennesker ho har lyst å hilse på, men som vi må gå rett forbi. Det går veldig bra det og, though. Så var vi innom biblioteket og fikk litt kos av bibliotekdamene :D dvs., JEG fikk ikke kos (heldigvis haha).
Det går veldig bra, jaffal, med den lille hunden og oppdragelsen. Om jeg tør si det selv, så synes jeg vi har vært veldig flinke! :)


Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

Hvem smittet hvem med hva? Et klassisk korona-mysterium.

Hesteterapi!

Snillisme