Paranoid vinter.

God kveld i stuen!
Så var det fredag, herlige etterlengta fredag! Kvelden før lørdag - kvelden før fridagen min!
Fremover skal jeg jobbe så ekstremt mye, at jeg må nyte og verdsette de fridagene jeg har. I november har jeg fri 4 dager..

Så gikk det i vasken denne gangen også. Kommunen har nok en gang oversett biblioteket, og behovet for en barnebibliotekar i full stilling. Budsjettet legges fram, og rådmannens forslag blir vel hørt regner jeg med.
Det er underlig og tragisk at en så stor kommune ikke satser mer på barn og unge. Det er hvertfall underlig, med tanke på at satsning på barn og unge faktisk står på kommunens plan.. Og personlig er det tragisk at jeg må fortsette i en halv stilling, og plusse på med mest mulig timer på en underbetalt jobb hvor jeg ikke får brukt evnene mine.
Pensjon og en eventuell permisjon er det som får lide.
Uansett.

Det har blitt en familieforøkelse oppi skauen! For snart 3 uker siden hentet vi en liten gutt på 3 måneder, som vi har valgt å kalle Spike! Han er grå/svart/hvit/brun-stripete, og ligner til tider på en gaupe. Han har kort pels, og minner meg om Tussi - katten jeg er oppvokst med!
Spike har snudd opp-ned på dagene mine, på en positiv måte. Det er tydelig at jeg har blitt en slags pusemor for han, for det er meg han skal være med hele tiden. Til tider småplagsomt, når katteklør sitter fast i låret mitt i det han heiser seg opp på fanget når jeg sitter ved PC'n. Men veldig koselig, når en varm og malende pusegutt legger seg i halsgropa mi når jeg skal ta middagsluren min.
Han har en veldig forutsigbar døgnrytme. Han sover, går bananas, sover, går bananas. Da går det i 120 rundt og rundt i stua, med enkelte stopp ved klatrestativet hans hvor han går løs på den stakkars "musa" som henger i ei snor. Et par ganger om dagen leker vi - da har jeg ei snor med en knute i enden som han halser etter rundt og rundt på gulvet. Vi øver målbevisst for at han skal bli en ordentlig god jeger! Han må fange snora både i lufta, på bakken og opp etter stolen. (Det skal sies at jeg blir mobba for å drive pedagogisk læring med en katt).
Siden Spike er en liten gutt, har han til nå holdt seg innendørs. Men de anbefalte 2 ukene er gått, og nå er det på tide at han lærer den store verden å kjenne. Så de siste dagene har vi vært ute et kvarters tid om gangen. Første gangen jeg tok han med ut, var det lette snøfnugg i lufta, og han snuste på døde blomster og spiste gress. Neste dag var verden as he knew it blitt hvit. Det var fryktelig kaldt på potene, og sjokket var stort da han hoppet ned fra verandaen og sank til magen i kald guffe! Men snø er bare en av livets harde realiteter han er nødt til å erfare.

Ellers må jeg bare få lov til å beklage til de forhåpningsfulle små som banket på døra mi etter knask eller knep i dag! Men når jeg er alene hjemme, i et hus oppi skogen, med mørket som min beste venn og verste fiende rundt meg, og jeg halvsover på sofaen og bråvåkner av at det hamrer på døra... Da åpner jeg ikke. Beklager, men det gjør jeg bare ikke. Ikke bare fordi det eneste jeg har av godteri, er de twist-bitene hverken jeg eller min kjære liker, som har liggi i ei skål et par uker - men hovedsakelig fordi jeg ikke kan være heelt sikker på at det faktisk er søte små hekser og vampyrer som står der, og ikke store, skumle og farlige..hekser og vampyrer som står der.

Ha en fortreffelig kveld, om du nå feirer den som Halloween eller om du, som meg, tilbringer den på samme måte som enhver fredag - at home, by the Telly;)




Kommentarer

Legg inn en kommentar

Hei! Så hyggelig at du vil kommentere! Bruk 'Anonym' dersom du ikke har konto, men signer gjerne med navnet ditt ;)

Populære innlegg fra denne bloggen

Hvem smittet hvem med hva? Et klassisk korona-mysterium.

Vinterferien nærmet seg og jeg øynet en mulighet til å komme ut av den ensformige hjemmetilværelsen vi har vært fanget i det siste året, om enn bare for noen stakkars dager. Helsministeren og Statsministeren hadde vært ute i media og betrygget hytte-hungrige Oslo-boere om at det var helt greit, og faktisk ganske nødvendig, med en liten getaway til hytten. "Det må da gjelde sånne som meg og," tenkte jeg "selv om jeg skal sørover og ikke på hytta, men besøke foreldre jeg ikke har sett på flere måneder?". Tvilen var der, for jeg er ofte usikker på om ministrene tenker på andre enn Oslo-boerne. Men jeg slo tvilen fra meg og bestemte meg for å dra. Det var da kroppen min begynte showet. Et sårt svelg på morgenen, så senere litt sårt igjen ved lunsj. Deretter ingen sårhet før litt utpå neste dag. Men sårt svelg var likevel nok til å sette meg ut av balanse, så med ministrenes innstendige bønn om testing ved hvert minste symptom friskt i minnet, så bestilte jeg tid for å t...
Les mer

Hesteterapi!

Bilde
Norsk Grand Prix på TV, og Pink med "Sober" på PC'n. Så var det Valentines Day! En dag jeg har bestemt meg for å boikotte, og ikke ha noe med å gjøre! Derfor gjør det meg ingenting at mannen er vakt i leiren, og jeg derfor er alene hele helgen... I dag har jeg benyttet "ensomheten" til å få vaska stua og badet - noe som trengtes! Kjøkkenet skal jeg ta i morra. Der er det nå så kaos at jeg ikke orket å begynne på det også i dag. Siden vi har pussa opp gangen, brukes kjøkkenet til sko og sånne ting. Så derfor har det samla seg opp litt dritt, for å si det sånn! Hestene har faktisk fått fri i dag. Hadde egentlig tenkt å ut med en av de, fordi sola skinte og gradestokken var human. Men hestene løp og sleit seg ut helt på egenhånd ute i innhegninga, så da lot jeg latskapen få overtaket. Dette er fra tidligere i vinter. Nå er det tre ganger så mye snø.. Stjarni har nå begynt å få spesialbehandling. Som jeg har nevnt før, kanskje - jeg husker ikke, så har han begynt å...
Les mer

Snillisme

Bilde
Jeg tror vi ofte legger alt for mye bånd på oss i vår streben etter å bli likt av alt og alle. Eller så er det bare jeg som gjør det. Det er ikke sikkert du er enig med meg engang. Men graviditeten denne gangen har ført meg inn i et par situasjoner hvor jeg har vært i fysisk ustand til å legge bånd på meg selv, og jeg må innrømme at det har føltes utrolig befriende. Jeg er lært opp til å være høflig og serviceminded ved enhver situasjon, snu det andre kinnet til og "forstå" meg i hjel på det andre menneskets mulige bakgrunn for å oppføre seg som en dritt. I tillegg er jeg lært opp til å til enhver tid vise min beste side, svelge kameler og holde mitt potensielt dårlige humør innestengt til jeg kommer hjem og helst er alene. Aggresjon og irritasjon, ekstrem trøtthet og kort lunte er egenskaper du ikke skal ha, verken på jobb eller privat. Dæven så godt det er derfor å være så til de grader urimelig avogtil. Som da jeg brølte til en Coop-ansatt fordi de hadde "gjemt...
Les mer