Frostsol

Sola skinner! Jeg løp ut i bare genseren for å fore hestene i dag - og det var ikke kaldt! Skal tro om man setter større pris på våren når man har blitt stor? Og ikke minst når man får eget hus og innser at snøen ikke blir borte fra trappa av seg selv, og at det fortsetter å være 10 grader inni stua om man ikke gjør noe med det selv? Jeg tror det. Nå velsigner jeg hvertfall hver eneste dråpe som drypper fra taket og hvert eneste gruskorn som synes på veien. Å ri på tur uten hansker er så deilig at det er vanskelig å beskrive. Jeg elsker rett og slett våren! Jeg har lurt på om jeg er vår-menneske eller høst-menneske. Jeg er født på høsten, så jeg har gått ut fra at jeg har vært høst-menneske. Det høres mest naturlig ut liksom. Men nå må jeg, og kan jeg, slå fast at jeg elsker VÅREN høyere enn høsten! Jeg klarer ikke å VENTE på at snøen skal bli borte fra låvebroa, sånn at vi kan ta årets første utepils der oppe. I love, love, love sol og varme! Har lyst til å fange og klemme de nydelige...

Det er denne hunderasen jeg drømmer om for tiden! Leonbergeren, en rase som går under Gigant i rasebeskrivelse. Den ble etter sigende avlet frem for å ligne på løven i Leonbergs (Tyskland) byvåpen. Den er en blanding av Landseer, Pyreneer og St. Bernhard. Den kan veie opptil 80 kg. og bli like stor som et menneske når den står på to ben. Den er dog like snill som den er stor, som så ofte er med store dyr. Leonbergeren er fornøyd når den får lufte seg hver dag, og være sammen med familien. Den er kjent for å være en skikkelig sofa-gris, og på lydighetskurs er den kjent for å legge seg pal ned og ikke gidde gjøre noe. Det passer oss utmerket! Vi ønsker oss en vovve som er like bedagelig anlagt som oss, samtidig som den selvfølgelig skal få den mosjonen den (og vi) trenger. Leonbergeren er ikke kjent for å bjeffe, og den sikler lite til å være av en stor rase. Den røyter selvsagt litt vil jeg tro.. Men det må man uansett ta høyde for når man får dyr i hus. Pus røyter godt, hu og. Nå har j...

...OKEI da, så er det bare morro å være slaven dems!...

Noen ganger føler jeg meg som en slave for disse hestene! Jeg møkker og sørger for at de har rent og fint flisunderlag, jeg triller lass etter lass med ren flis, jeg soper gulvet i stallen for å holde stallen fin, jeg rufser godt til høyet sånn at det skal se innbydende ut, jeg blander riktig dose med kraftfor og vitaminer, jeg blander melasse i vannet slik at de skal ha lyst til å drikke, og da må jeg bære både kaldt og varmt vann ned fra huset, jeg sørger for at hestene aldri går sultne - og hvis de sender meg litt sørgmodige blikk fra luftegården, får de alltid en dæsj ekstra høy. Når hestene så kommer inn, sørger jeg for å fjerne kladder under bena på de så fort jeg bare kan, jeg går over hver eneste kroppsdel for å sjekke at det ikke er noen sår eller skader, jeg renser smuss fra øyne og nese, jeg ser til at ulldekkenet ikke strammer rundt halsen.. Puh! I dag har jeg virkelig gjort ALT det overfor, for begge boksene måtte ha en grundig gjennom-rens. Så man blir ganske sliten ja! O...

Et minne fra den fantastiske gjengen på utdrikningslaget mitt! :-))

Norsk Grand Prix på TV, og Pink med "Sober" på PC'n. Så var det Valentines Day! En dag jeg har bestemt meg for å boikotte, og ikke ha noe med å gjøre! Derfor gjør det meg ingenting at mannen er vakt i leiren, og jeg derfor er alene hele helgen... I dag har jeg benyttet "ensomheten" til å få vaska stua og badet - noe som trengtes! Kjøkkenet skal jeg ta i morra. Der er det nå så kaos at jeg ikke orket å begynne på det også i dag. Siden vi har pussa opp gangen, brukes kjøkkenet til sko og sånne ting. Så derfor har det samla seg opp litt dritt, for å si det sånn! Hestene har faktisk fått fri i dag. Hadde egentlig tenkt å ut med en av de, fordi sola skinte og gradestokken var human. Men hestene løp og sleit seg ut helt på egenhånd ute i innhegninga, så da lot jeg latskapen få overtaket. Dette er fra tidligere i vinter. Nå er det tre ganger så mye snø.. Stjarni har nå begynt å få spesialbehandling. Som jeg har nevnt før, kanskje - jeg husker ikke, så har han begynt å...

-17 grader og sol som nesten bryter frem mellom skyene! Jeg og Yggdrasil hadde en deilig ridetur innover skogen i dag. Med nye sko og brodder, gikk det som en lek! Jeg hadde for en gangs skyld kledd meg godt, med ull fra innerst til nesten-ytterst, og ansiktsmaske for den stikkende kulda. Yggis' nese ble tørket godt for fukt før vi dro, men det tok ikke lang tid før både nesehår og øyevipper var hvite av frost! Inni skogen møtte jeg vel 5-6 jegere med rifle. De stod lina opp med hundre meters mellomrom innover veien, på begge sider av skogen. De var nemlig på gaupe-jakt. Jeg ba de om ikke å skyte meg, ønska de lykke til, presiserte at jeg ikke mente det, og red videre. Jeg hadde tenkt å ri helt inn til hyttene, men innså at tærne og fingrene mine ikke orket en så lang tur. Men det er ingen skam å snu! Yggis fikk lov å bestemme tempoet, ettersom kulda ikke er god for hester heller. Så det gikk mye i skritt, og litt løs galopp. Nesten hjemme var jeg dog såpass frossen på tærne, at ...