Why sugarcoat it?

I dag var vi på svangerskapskurs. Temaet var fødselen, og det var elleve vaggende førstegangsfødende som sammen med sine utkårede trykket seg sammen i et altfor lite rom. Jordmora (hun uten humor, vet du) rigget seg til med en gammel overhead og sine ti år gamle notater, og begynte forestillingen.

Jeg har holdt noen "foredrag" i mitt liv, og vet hvor utrolig kjedelig og umotiverende det er å snakke for en forsamling som ikke gir noen tilbakemeldinger på det du snakker om. Derfor så jeg det som min plikt å svare da jordmora spurte oss om hva vi forbant med ordet fødsel.

"Smerte!" sa jeg høyt og tydelig.

Det var som om det gikk et sus gjennom rommet, jeg følte ti blikk i nakken, jordmora så nervøst rundt seg og jeg innså at jeg hadde tråkka rett i salaten. Riktig svar var selvsagt "opplevelse" og "at jeg endelig skal få møte barnet mitt". Minus i boka til meg.

Hvorfor nitti prosent av resten av forestillinga handla om smerter og smertelindring var tydeligvis en annen sak.

Nå for tiden tenker jeg stort sett på to ting. Å sove. Derfor er energinivået mitt på linje med det til pus for tiden - og hun gjør ikke annet enn å sove. På de merkeligste steder. Som inni vår nye bokhylle.

Så sånn går nå dagene.

Nå skal jeg krabbe ned trappa og velte meg over i sofaen. Der skal jeg bli liggende til det er sosialt akseptert å vagge seg opp trappa og i seng. Ha en god kveld og god natt!