Recap.

Min siste kveld i Budapest har kommet. Jeg tenkte jeg skulle prøve å oppsummere hvordan det har vært å være på tur i denne flotte byen alene.
Min svenske veninne Magdalena sier det veldig greit:

"Jag har absolut inget emot att vara för mig själv, har en jättestark ensamvarg-ådra och ofta rest iväg bara för att få vara ifred."

Det er akkurat som jeg skulle skrivd det selv. Det morsomme er at både jeg og Magdalena bor på steder hvor vi kan være alene og i fred bare vi går noen meter unna huset. Vi bor begge i skogen med få mennesker rundt oss. Men likevel trekkes vi mot en-somheten. Jeg skriver det slik, fordi det er forskjell på å være ensom og å være alene. Å være ensom blir stort sett oppfattet som noe negativt, som en følelse og ikke en tilværelse.

Uansett, jeg har nå vært snart fire dager alene, og jeg har storkost meg hvert eneste sekund! Men jeg skal være ærlig og si at turen ikke hadde vært den samme uten mobiltelefonen og PC'en. Fordi med mobilen har jeg kunna sendt SMS til min kjære når jeg har sett eller gjort noe jeg hadde lyst til å dele der og da. Med PC'en har jeg kunna blogge litt, og ikke minst delt bildene jeg har tatt iløpet av dagen med familie og venner på Facebook. Og på den måten har jeg fått dele opplevelsene mine med noen, samtidig som jeg har fått være alene og kunne "skru av" når som helst.

Jeg har aldri følt meg utrygg her, hvilket jeg var litt spent på. Min fantastiske Skunk-spray ligger fortsatt i kofferten ;) Jeg har vært blant mennesker hele tiden og holdt meg pent på hotellet på kvelden. (Fordi jeg har vært utslitt!) Men jeg opplevde to situasjoner som jeg syntes var.....underlige. Jeg opplevde nemlig to blottere på Gellert-høyden. Det gjorde meg igrunnen mest provosert og kvalm, men den andre gangen ble jeg litt usikker fordi jeg var alene på en sti. Så da snudde jeg bare, og så var det greit. Men for en bisarr greie.

En gøy ting som jeg går ut fra var resultat av at jeg var alene, opplevde jeg her på hotellet. Jeg hadde vært ute en liten tur på kvelden, og da jeg kom inn igjen ble jeg stående og snakke med dørvakten på hotellet. En eldre mann med to tenner :p Han var nok veldig stolt over hotellet, for han fortalte meg om historien dens med oppussing og italiensk marmor. Så ville han gjerne vise meg hotellets nyeste fløy, så vi gikk en liten tur gjennom den. Så fikk han visst blod på tann, for jammen fikk jeg ikke en omvisning i de to President-suitene også! Det var utrolig artig å se, fantastiske rom til 30.000 kr. natta.

(Fra den ene Presitent-suiten. I tillegg til soverom var det to bad, stue, garderobe og egen gang.)

Hotellet er virkelig flott, her kunne jeg godt bodd en stund! Og ettersom dagene har gått, har jeg tilogmed begynt å like de som står og sier hei og hade når du går inn og ut fra hotellet :p I starten var de nemlig bare sure, men nå smiler de tilogmed! ;)

Jeg har altså bare positive erfaringer med å være alene i Budapest. Byen er lett å orientere seg i, jeg har sjelden brukt kart, men bare gått etter retningssansen - og den har jeg aldri skrytt særlig av, jeg er typen som går ut av en butikk og tilbake i retninga jeg kom fra fordi jeg ikke husker hvilken vei jeg gikk :p

(Her gikk jeg bare på retning - så det ble midt i trafikken :p)

Men i morra skal jeg hjem, og det blir litt godt det også. Selv om jeg gruer meg veldig til å komme hjem til regn og vind og ingen sommer.

(Neida. Joda.)